Til Krimfestivalen laget vi et stort krimmagasin. Der spurte jeg en rekke ledende krimforfatterne om hvilken som er deres favoritt av kriminalromanene. Det er blitt en flott ti på topp-liste:
KARIN FOSSUM: Johan Theorin – Skumringstimen
En stemingsfull, spennende og velskrevet roman om en liten gutts forsvinning. Intrigen er sammensatt og avansert, og dessuten troverdig. Gode personportretter og utmerkede miljøskildringer. En meget lesverdig og flott opplevelse av en betydelig forfatter.
TOM EGELAND: Cormac McCarthy – Ikke et land for gamle menn
Krim på nobelprisnivå! En intens, spennende og mesterlig skrevet thriller i gråsonen mellom krim, western og den genuint geniale romankunst.
JENS LAPIDUS: Dennis Lehane – I blodet (Mystic River)
Dennis Lehane skriver hard og avskallet på en naturtro måte. Språket lyser råskarpt, og karakterenes skjebne griper meg steinhardt. Han fanger samtidens moralske spørsmål i full spennvidde som framfor alt nekter å forlate leseren etter siste side.
HANS OLAV LAHLUM: Agatha Christie – Morder i huset
Nesten umulig bare å nevne én – men Morder i huset er en god, gammel, logisk, fascinerende og lite kjent juvel blant Agatha Christies mange legendariske krimromaner.
YRSA SIGURDARDOTTIR: Agatha Christie – Crooked House
En av de første bøkene jeg leste, og den forvandlet meg automatisk til en krimfan for livet. Det mest bemerkelsesverdige ved denne boken er den helt overraskende slutten med tanke på identiteten til morderen. Så imponerende at man må ta av seg hatten for det.
EYSTEIN HANSSEN: Peter Temple – Sannhet
Peter Temple skildrer kriminaliteten i Melbourne nådeløst, og med et språk så knapt at han maner fram en nerve i underteksten der karakterene synes både gråte og blø fra boksidene.
GUNNAR STAALESEN: Gunnar Staalesen – Det lange farvel
Som krimforfatternes Shakespeare var Raymond Chandler en språklig mester. I hans beste bok får Philip Marlowe utfordringer innenfor vennskap og lojalitet – og han møter en kvinne som får en viktig rolle i resten av hans liv.
KNUT FALDBAKKEN: Robert Wilson – Et lite drap i Lisboa
Dette er en roman som for meg har overlevd alle krimsjangerens nyere trender og kanoniseringer. En krim som har alt, en intelligent og snedig gjennomført intrige, interessant historisk perspektiv, suverent behandlet, og ikke minst, høy litterær kvalitet på teksten.
JØRN LIER HORST: Stein Riverton – Jernvognen
En av tidenes ypperste kriminalgrøssere. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, skapes en psykologisk stemning som lar uhyggen snike seg inn under huden på leseren.
TORKIL DAMHAUG: James Ellroy – Seks tusen kalde
Glimrende spenningsroman om USA på 1960-tallet. Den organiserte forbryterkulturen som kulminerte med drapene på Kennedyene og Martin Luther King, blottlegges i all sin kyniske uhygge. Selvsagt fortalt i forfatterens karakteristiske knappe og suggererende stil.