Det er tid for vinterferie. Har du noen fridager eller skal du kanskje reise bort, da er en pocketbok ideell. Her kan du lese om noen av Cappelen Damms beste pocketbøker denne bokvåren.

ET FYRVERKERI AV EN PSYKOLOGISK KRIMROMAN

Renée Knight: Avslørt    Oversatt av Christina Revold

Hva om du skjønte at romanen du ligger i senga og leser, handlet om deg? Dokumentarfilmskaper Catherine Ravenscroft finner en bok på nattbordet som skal kaste henne inn i et lysvåkent mareritt. Boken utgir seg for å være en fiksjon, men den forteller i levende detalj om den forferdelige dagen da Cathrine ble slave av sin egen mørke hemmelighet, en hemmelighet hun er sikker på at hun bare deler med én eneste person – og denne personen er død. Cathrines verden går i oppløsning når fortiden innhenter henne.  Avslørt er en fremragende utpønsket, dypt urovekkende psykologisk thriller.

Jeg er både enig med Ingvar Ambjørnsen som kalte Avslørt «et fyrverkeri av en psykologisk thriller» og med New York Times sitatet: «En genial fortelling […] perfekt konstruert til å få tankene i spinn».

ET RYSTENDE DILEMMA

Jodi Picoult: Historiefortelleren     Oversatt av Sissel Busk

Jodi Picoult er en av de helt store bestselgerforfatterne i verden. Hun skriver underholdningsromaner, men er alltid opptatt av at historien skal kretse rundt eksistensielle problemer og moralske dilemmaer. Historiefortelleren er hennes kanskje beste roman. Sage Singer er 23 år og er skadet i en ulykke. Hun har et arr i ansiktet som gjør henne reservert overfor fremmede. Som baker kan hun heldigvis jobbe på natten og slippe å omgås så mange mennesker. Følelsene sine legger hun i de vakre bakverkene. En dag blir hun kjent med den 95 år gamle Josef Weber. Han er en respektert og avholdt mann i den vesle byen. Det oppstår et vennskap mellom de to, men en dag ber Josef Sage om en helt spesiell tjeneste: Han ber henne om hjelp til dø. Det viser seg at han var SS-soldat under krigen, og nå vil han gjøre opp for seg. Det han ikke vet, er at Sages bestemor er en av dem som overlevde holocaust.

DRONNINGEN AV HAPPY TEARS

Lucinda Riley: Engletreet         Oversatt av Benedicte Windt-Val

Lucinda Riley har snart solgt nesten en halv million bøker av sine første fem romaner i Norge, og siden jul har hennes hennes nye og «norske» roman Stormens søster ligget på toppen av bestselgerlisten, og hennes siste pocket, De syv søstre, har nå ligget 28 uker på bestselgerlisten for pocketbøker. Engletreet er en typisk Riley-roman, og alle vi som elsker Downton Abbey, koser oss med disse romanene. Den store dramatikken i handlingen i Engletreet foregår i etterkrigstidens England. Etter tretti år kommer Greta Marchmont tilbake til herskapshuset Marchmont Hall, som ligger idyllisk til mellom de snødekte fjellene i Wales. Hun husker ingenting fra fortiden; etter at hun var utsatt for en tragisk ulykke lider hun av hukommelsestap. Men på en spasertur gjennom det vinterlige landskapet gjør hun en urovekkende oppdagelse. Hun støter på en grav i skogen, og den forvitrede inskripsjonen på støtten viser at her er en liten gutt begravd – hennes egen sønn. Greta er dypt sjokkert, og begynner å lete etter den personen hun en gang var. Da kommer en sannhet for dagen som er så sjokkerende at Greta må mobilisere alle sine krefter for å klare å takle det.

J.K. ROWLING SOM KRIMDRONNING

Robert Galbraith: Silkeormen    Oversatt av Heidi Grinde

Jeg har skrevet om det flere ganger før her på bloggen, men den ukjente Robert Galbraith viste seg altså å være verdens mestselgende forfatter J.K. Rowling. Siden det ble kjent har også Galbraith vært på toppen av bestselgerlistene i mange land, men ennå ikke her hjemme dessverre. Den første Galbraith-romanen, Når gjøken galer, introduserte mitt nye favoritt-detektivpar; detektiven Cormoran Strike og hans målbevisste unge assistent, Robin Ellacott. Denne gangen skal de finne en forsvunnen forfatter i London som har skrevet en nidbok om forlagsmiljøet. En herlig tradisjonell krim i det moderne London. Et must for alle som liker god, gammeldags krim og som liker å kjenne lukten av London. I mars kommer det en ny krim med Cormoran og Robin: Ondskapens kall.

NYSEPARERT OG PASSIV AGGRESSIV

Fredrik Backman: Britt-Marie var her     Oversatt av Einar Blomgren

Første juledag hadde filmatiseringen av En mann ved navn Ove premiere i hele Norden. Den er nå blitt tidenes mest sette film på kino i Sverige. I Britt-Marie var her handler det om en slags kvinnelig utgave av Ove. Britt-Marie er 63 år, svensk, nyseparert og passiv aggressiv, altså en slags kvinnelig utgave av Ove. Fredrik Backman skrev seg inn i den norske folkesjela med En mann ved navn Ove, og med Mormor hilser og sier unnskyld viste han at han også er i stand til å se tilværelsen fra et barns perspektiv. Jeg tror mange vil bli minst like glad i Britt-Marie som Backmans andre herlige karakterer. Britt-Marie har vært hjemmeværende i 20-30 år, når hun nå oppsøker Sveriges NAV. Det eneste jobbtilbudet hun får, er et tre ukers vikariat som fritidsleder. Britt-Marie drar trøstig i vei til en slitt, nesten nedlagt bygd med en fritidsklubb som snart skal stenges. Da viser det seg at det eneste ungdommene ønsker seg eller rettere MÅ ha, er en fotballtrener. Er det noe Britt Marie hater, så er det fotball! Likevel må hun gjøre et slag for denne aparte gjengen og Borg FC. Dermed blir det et fotballeventyr helt utenom det vanlige.

FORFATTEREN SOM SELGER MER ENN JOJO MOYES

Lori Nelson Spielman: En liste for livet             Oversatt av Kirsti Vogt

I fjor kjempet Lori Nelson Spielman med Jojo Moyes om bestselgertoppen i Tyskland, og det var Spielmans En liste for livet som gikk seirende ut av kampen. Det er ikke underlig, for dette er en sjarmbombe av en roman. Brett er 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Så dør moren av kreft, og Bretts verden blir snudd på hodet. Hun tror hun skal arve direktørstillingen i familiefirmaet, men får i stedet sparken (!) Det eneste hun arver fra moren er en liste hun laget som tenåring over hvilke mål hun skulle oppnå i livet. Før hun får noe som helst annen arv, har moren bestemt at hun må fullføre punktene på listen. Brett har for lengst glemt den gamle listen: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv. Brett, som er knust av sorg, kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne. Dessuten er det ikke alle punktene som lar seg fullføre. Hvordan skal hun for eksempel klare å etablere et forhold til faren sin, som døde for flere år siden? Og hvorfor har ikke moren strøket over «finne kjærligheten» siden Brett jo lever sammen med «drømmemannen»?

EN BOK FULL AV LESELYKKE

Corina Bomann: Sommerfugløya    Oversatt av Miriam Lane

Corina Bomann er en forfatter som blir utgitt i stadig flere land, og mange sammenlikner henne med Lucinda Riley og Katherine Webb. Som i deres bøker handler det om familiehemmeligheter og to tidsplan. Her begynner det på et gammelt gods. Der finner hovedpersonen et brev som leder henne til en hemmelighet på den andre siden av jorden: Diana Wagenbachs ekteskap ligger i grus når hun plutselig må ta seg av sin kjære, engelske tantes dødsbo. Som en siste hilsen til Diana har tanten bedt henne kaste lys over en godt bevart familiehemmelighet. Diana følger sporene tanten har etterlatt henne i praktfulle Tremayne House, og oppdager hittil ukjente ting om sine forfedre.

Sporene fra fortiden fører henne helt til Sri Lanka, til sommerfuglenes øy, og til et eksotisk landskap som åpner opp for nye erfaringer og følelser. Der finner hun en bittersøt spådom som forandret familiens skjebne for alltid, en forbudt kjærlighet som aldri tok slutt, og sin egen skjebne.

DET GRÅ GULLET

Emma Healey: Elizabeth er borte   Oversatt av Einar Blomgren

Nå når det «grå gullet» bare blir eldre og eldre, er det kanskje ikke rart at en av fjorårets desiderte kritikker-vinnere var en demens-krim. Emma Healey var her på Krimfestivalen 2015 og sjarmerte alle i senk. Hun har akkurat fylt 30 og topper bestselgerlistene i England og USA. Tom Egeland ga boken 6 i VG og skrev «Jeg elsket hver linje.» Ja, her kan man bare velge å vrake blant kritikerne for eksempel Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad: «Dette er en av de mest bemerkelsesverdige kriminalromanene jeg har lest.»

KJÆRLIGHETSROMAN OG KRIMMYSTERIUM

Sarah Jio: God natt, June       Oversatt av Mari Johanne Müller
Sarah Jio er i ferd med å få et stort publikum her hjemme for sine romaner som delvis kan regnes som kriminalmysterier og delvis kjærlighetsromaner. I høst var hun i Norge i forbindelse med utgivelsen av denne hennes beste roman til nå. June Andersen er en travel og vellykket finanskvinne i New York, men i privatlivet fungerer ikke alt like bra. Midt i en stresset hverdag får hun beskjed om at grandtanten Ruby, som hun hadde et nært forhold til som barn, er død. Det blir Junes oppgave å ta seg av boet – og dermed bestemme hva som skal skje med Blåfugl Bøker, den legendariske barnebokhandelen Ruby startet opp på 1940-tallet i Seattle. Blant papirene grandtanten har etterlatt seg finner June en bunke brev som viser at Ruby brevvekslet med den berømte amerikanske barnebokforfatteren Margaret Wise Brown. Dermed åpner det seg også en helt ny historie, en historie som tvinger June til å foreta sitt livs valg. Du skal være bra sur og kynisk for ikke å sjarmeres av denne vakre fortellingen.

LAHLUMS BESTE

Hans Olav Lahlum: Haimennesket                       

Hans Olav Lahlum lager gode og morsomme titler til sine krimromaner. Hvis du lurer på hva et haimenneske er, så er det altså en som kretser rundt noen … for så å hugge til. Lahlum har denne gangen skrevet et slags norsk svar på Agatha Christies kanskje beste roman Ti små negerbarn, og jeg syns dette er blitt Lahlums beste krimroman til nå.

Det er sommeren 1972, og K2 blir invitert til en hyggelig helg på et vakkert beliggende sørlandshotell. Det eneste aberet er at hotellet ligger på en øy, ikke særlig rullestolvennlig. Likevel blir Patricia med på det som skal vise seg å bli en skjebnesvanger helgeutflukt. Uhyggelig nok det kan virke som det er en ubuden gjest på hotellet, en gjest med morderiske hensikter. Og denne gangen kommer Patricia i skuddlinjen.

EN PERLE FOR BOKELSKERE

Nina George: Det litterære apotek Oversatt av Benedicta Windt-Val

Det litterære apotek er solgt til 30 land, og da den kom ut i USA, gikk den rett inn på New York Times’ bestselgerliste. Mange sammenlikner den med Pinnsvinets eleganse, som også var en bestselger også i Norge. Det er en vakker hyllest til god mat, bra bøker og  kjærligheten. Jean Perdu er en bokhandler av det helt spesielle slaget. Han vet nøyaktig hva slags bok som skal til for å kurere oss som lider av diverse sjelekvaler, og derfor kaller han bokbåten sin ved Seinen for «Det litterære apotek».

Det er bare én person han ikke klarer å kurere: seg selv. Jean Perdu sørger fortsatt over sin tapte kjærlighet, den vakre Manon fra Provence, som forlot ham for 21 år siden. Hun etterlot seg bare et brev, et brev Perdu aldri har fått seg til å åpne. Ikke før nå, denne sommeren da alt kommer til å forandre seg. Endelig tør bokhandleren å kaste loss, og han legger ut på en reise oppover kanalene, mot hjertet av Provence. Med seg på reisen har han en ung og frustrert bestselgerforfatter som ikke greier å komme i gang med bok nummer to, samt to katter ved navn Kafka og Lindgren. Det blir en uforglemmelig reise både for vår venn Jean Perdu og for leseren.

Å DANSE MED DEMONER

Eystein Hanssen: Brennemerket  

Elli eller Elisabeth Sunee Rathke som er hennes fulle navn er en av norsk krims stiligste og ekstoiske helter – halvt norsk og halv tai. I Brennemerket møter Elli morens gamle demoner og et drapsmysterium i Bangkoks blodhete underverden. Snart skjønner Elli at hun selv er like forbundet med saken som moren. Dette handler om skruppelløs hallikvirksomhet, hvitvasking av penger, korrupsjon og andre misligheter. Jeg er hundre prosent enig med Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad: «Brennemerket gir action for alle penga av en forfatter som blir stadig sikrere i sin sak.»

Innlegget Pocketbøker – ti på topp dukket først opp på Forlagsliv.

Den femte Krimfestivalen er ferdig, og en ny publikumsrekord er et faktum. Totalt var det godt over 11.000 besøkende på de 50 arrangementene, og forfatterne og publikum var svært fornøyde. Flere av de utenlandske krimforfatterne var så imponert av Norge og festivalen at de «truet» med å flytte hit. Så kanskje er mange av dem med igjen neste år på den sjette Krimfestivalen. Det var en festival med mange høydepunkter, her er en bildekavalkade med noen av dem:

Innlegget Publikumsrekord for Krimfestivalen dukket først opp på Forlagsliv.

Påsken = krim. Her er mine ti favoritter blant årets påskekrim i pocket. Utvalget er preget av at jeg har lest flest krimromaner fra Cappelen Damm, men her er også flere perler fra andre forlag.

PÅ NATTBORDET

Renée Knight: Avslørt    Oversatt av Christina Revold

Hva om du skjønte at romanen du ligger i senga og leser, handlet om deg? Dokumentarfilmskaper Catherine Ravenscroft finner en bok på nattbordet som skal kaste henne inn i et lysvåkent mareritt. Boken utgir seg for å være en fiksjon, men den forteller i levende detalj om den forferdelige dagen da Cathrine ble slave av sin egen mørke hemmelighet, en hemmelighet hun er sikker på at hun bare deler med én eneste person – og denne personen er død. Cathrines verden går i oppløsning når fortiden innhenter henne.  Avslørt er en fremragende utpønsket, dypt urovekkende psykologisk thriller.

Jeg er både enig med Ingvar Ambjørnsen som kalte Avslørt «et fyrverkeri av en psykologisk thriller» og med New York Times sitatet: «En genial fortelling […] perfekt konstruert til å få tankene i spinn».

VINNEREN AV RIVERTONPRISEN OG BRAGEPRISEN

Kjell Ola Dahl: Kureren

Kjell Ola Dahl er en av dem som i en årrekke har levert kvalitetskrim, men for noen år siden sa han at han skulle slutte å skrive krimromaner. Heldigvis har han ombestemt seg. Kureren ble i høst belønnet med Brageprisen som beste norske krim, og i forrige uke fikk den Riverton-prisen. Denne gangen har Dahl forlatt sine faste helter, politietterforskerne Gunnarstranda og Frølich. Fortellingen i Kureren veksler mellom et fluktdrama under krigen i Norge og Sverige og en far som søker sin datter 25 år senere i Oslo. Den kvinnelige hovedpersonen Ester som under krigen klarer å flykte til Sverige, mens familien deporteres til Auschwitz, er en fascinerende skikkelse. Kort sagt: En knall bok for den kvalitetsbevisste krimleseren!

DEN UPÅLITELIGE FORTELLEREN

Paula Hawkins: Piken på toget    Oversatt av Bente Rannveig Hansen

Flere av de siste årenes største suksesser som Flink pike, Avslørt og Til Jacobs forsvar har vært romaner der fortelleren er meget upålitelig, og der historien blir en helt annen når synsvinkelen skifter. Slik er det absolutt i Piken på toget. Paula Hawkins var det største navnet på krimfronten på verdensbasis i fjor med Piken på toget. Rachel tar det samme toget hver dag. Fra toget ser hun det samme paret spise frokost på verandaen sin. Hun kaller dem Jason og Jess, og de virker så glade. En dag ser hun en annen person i hagen. Kort tid etter er Jess på nyhetene. Hun har forsvunnet. Når Rachel prøver å bidra til etterforskningen, blir hun selv mistenkt. Paula Hawkins har tidligere skrevet rene underholdningsromaner, men hun har nå virkelig fått til å skrive en besettende underholdningsthriller der det er vanskelig å finne ut hvem man kan stole på og der det er herlige twister. Jeg syns som Ola Hegdal i Dagens Næringsliv: at Piken på toget er «oppsiktsvekkende god».

DEMENSKRIM

Emma Healey: Elizabeth er borte    Oversatt av Einar Blomgren

Nå når det «grå gullet» bare blir eldre og eldre, er det kanskje ikke rart at en av fjorårets desiderte kritikkervinnere er en demens-krim. Nå er den kommet ut i Pocket. Emma Healey var her på krimfestivalen i fjor og sjarmerte alle i senk. Hun har akkurat fylt 30 og topper bestselgerlistene i England. Maud er blitt glemsom. Hun fortsetter å kjøpe ferskener selv om skapet er fullt. Hun glemmer stadig å drikke koppene med te hun gjør i stand, og hun skriver lapper og notater for å minne seg selv på ting. Men Maud er fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med venninnen, Elizabeth, og hva det har å gjøre med den uoppklarte forsvinningen av søsteren Sukey, som ble borte for mange år siden. Problemet er at når hun kommer for å anmelde forsvinningen til politiet, så kan de forklare henne at hun har anmeldt dette en rekke ganger før. Så ingen andre tror at Elizabeth virkelig er borte.

Tom Egeland ga boken 6 i VG og skrev «Jeg elsket hver linje.» Ja, her kan man bare velge å vrake blant kritikerne for eksempel Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad: «Dette er en av de mest bemerkelsesverdige kriminalromanene jeg har lest.»

POLITIKRIMFORFATTEREN MED STOR P

Jørn Lier Horst: Blindgang

Selv om Jørn Lier Horst nå har forlatt politiet og blitt forfatter på heltid, har han ikke forlatt sin vinnerformel. Horst er politikrimforfatteren med stor P. Hvis det er mulig å skrive spennende krim og samtidig nesten skrive autentisk, så er det Horst som kan gjøre det. På et vis syns jeg det er litt trist at Horst ikke lenger er politimann, for det har gitt ham ekstra kred. Likevel må alle vi Horst-elskere være glade for at han nå kan gi oss enda mer lesestoff. Blindgang er en av Horst beste bøker, og William Wisting blir satt på stadig verre  prøver i forhold til å komme på kant med hele politietaten og gå på tvers av sine lojalitetsbånd.

J.K. ROWLING SOM KRIMDRONNING

Robert Galbraith: Silkeormen    Oversatt av Heidi Grinde

Jeg har skrevet om det flere ganger før her på bloggen, men den ukjente Robert Galbraith viste seg altså å være verdens mestselgende forfatter J.K. Rowling. Siden det ble kjent, har også Galbraith vært på toppen av bestselgerlistene i mange land, men ennå ikke her hjemme dessverre. Den første Galbraith-romanen, Når gjøken galer, introduserte mitt nye favoritt-detektivpar; detektiven Cormoran Strike og hans målbevisste unge assistent, Robin Ellacott. Denne gangen skal de finne en forsvunnen forfatter i London som har skrevet en nid-bok om forlagsmiljøet. En herlig tradisjonell krim i det moderne London. Et must for alle som liker god, gammeldags krim og som liker å kjenne lukten av London, og i forrige uke kom akkurat den tredje romanen om Cormoran og Robin ut: Ondskapens kall.

ET DØDELIG KAMMERSPILL

Hans Olav Lahlum: Haimennesket                    

Hans Olav Lahlum lager gode og morsomme titler til sine krimromaner. Hvis du lurer på hva et haimenneske er, så er det  en som kretser rundt noen … for så å hugge til. Lahlum har denne gangen skrevet et slags norsk svar på Agatha Christies kanskje beste roman Ti små negerbarn, og jeg syns dette er blitt Lahlums beste krimroman til nå.

Det er sommeren 1972, og K2 blir invitert til en hyggelig helg på et vakkert beliggende sørlandshotell. Det eneste aberet er at hotellet ligger på en øy, ikke særlig rullestolvennlig. Likevel blir Patricia med på det som skal vise seg å bli en skjebnesvanger helgeutflukt. Uhyggelig nok det kan virke som det er en ubuden gjest på hotellet, en gjest med morderiske hensikter. Og denne gangen kommer Patricia i skuddlinjen.

AMERIKAS SVAR PÅ JO NESBØ

Harlan Coben: Savner deg   Oversatt av Sissel Busk

Harlan Coben er den eneste forfatteren som har mottatt alle de tre store krimprisene i USA, både Edgar, Shamus og Anthony Award, og han ble nylig kåret som verdens 4. mest suksessrike spenningsforfatter gjennom tidene – blant annet noen plasser foran Jo Nesbø. Coben skriver både en serie om Myron Bolitar og enkeltstående krim. Her i Norge er vi mange som liker hans enkeltstående krim best. Savner deg viser mesteren Coben. Han skriver gjerne om hemmeligheter og familiebånd, og også Savner deg er på mange måter beslektet med norsk og nordisk krim. Dette er krim fra øverste hylle, og samtidig handler det om relasjoner og drama mellom mennesker.

Å DANSE MED DEMONER

Eystein Hanssen: Brennemerket

Eystein Hanssen herjer nå på toppen av streaming-tjenesten for lyd- og e-bøker Storytels lister med sine krimromaner om Elli eller Elisabeth Sunee Rathke som er hennes fulle navn. Hun er en av norsk krims stiligste og ekstoiske helter – halvt norsk og halv tai. I Brennemerket møter Elli morens gamle demoner og et drapsmysterium i Bangkoks blodhete underverden. Snart skjønner Elli at hun selv er like forbundet med saken som moren. Dette handler om skruppelløs hallikvirksomhet, hvitvasking av penger, korrupsjon og andre misligheter. Jeg er hundre prosent enig med Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad: «Brennemerket gir action for alle penga av en forfatter som blir stadig sikrere i sin sak.»

MORDENE PÅ SANDHAMN

Viveca Sten: Farlige forhold

Viveca Sten er i ferd med å få et gjennombrudd her i landet. Det er på tide etter at nesten tre millioner svensker har kjøpt hennes bøker. Så mange svensker tar ikke feil. Svenske kritikere er enige om at Viveca Sten blir stadig bedre. Du kjenner henne kanskje fra Mordene på Sandhamn på tv. Denne gangen er det jul på den idylliske øya, Sandhamn, som ligger i Stockholms skjærgård. Men idyllen blir brutt av at man finner et lik. Det handler om brutte løfter, farlige hemmeligheter og skam.

Se også vår PÅSKEKAMPANJE på www.cappelendamm.no.

Innlegget Påskekrim i pocket dukket først opp på Forlagsliv.

Nok en gang har litteraturfestivalen har gått av stabelen på Lillehammer. Nordens største. Rundt 200 ulike arrangementer på vel fem dager. Et litterært maraton. Her var samtaler, debatter, foredrag, seminarer, lek, dramatiseringer, utstillinger, film, fest – og ikke minst den viktige asylmarsjen.

I seg selv er det en fest bare å være i den opplandske hovedstaden disse siste dagene i mai, når verdenslitteraturen tar plass og norsk bokbransje setter hverandre stevne, til glede for et entusiastisk og stort publikum. Her er noen smakebiter fra årets arrangement.

Forfatterforelsninger
Linn Ullmanns fjorårsroman, De urolige, fikk enestående mottagelse. Som en av de første forfatterne ut under festivalen, holdt hun sitt foredrag Man kan ikke. Og man skriver, der hun snakket om kunsten å lese og skrive, og om erfaring, form og fiksjon. En rik opplevelse. Kollega og poet Endre Ruset, aktuell med sin tredje samling, Elsket og savnet, fulgte opp, og snakket personlig, godt og engasjert om sine veier inn og ut av skrivingen. Tom Lotheringtons foredrag Mellom sjangrene, var en selvironisk, interessant og svært underholdende reise gjennom eget omfattende forfatterskap; Om å holde tak i egen skriving. Hovedfokus hadde naturlig nok hans siste (dokumentar)roman, Et dikt om Elise, der han skriver om Elise Wolf. En fascinerende kvinne i sin tid; en av de mange Henrik Wergeland forelsket seg i og skrev om. Tom Lotherington fikk for øvrig tildelt Det skjønnlitterære oversetterfonds pris under festivalen. Vel fortjent etter 40 år i oversetteriets og gjendiktningens tjeneste. Vår nobelprisvinner, Patrick Modiano, og den omdiskuterte Michel Houellebequ er blant dem som kan takke ham for at egne bøker er tilgjengelige i elegant, norske språkdrakt.

Dikt & forbannet løgn
Hans Olav Brenner hadde mange gjester i «studio»teltet under direktesendigen Dikt & forbannet løgn i P2; startskuddet på NRKs poesiår. Målet er kåringen av Norges beste dikt gjennom tidende, kringkastet gjennom en stor TV-sending til høsten. En faglig kompetent trio har foreløpig kåret de 100 beste diktene i ulike kategorier . Listen vil snart bli publisert. En ny «jury» skal slanke listen til 25. Og til slutt – altså kåring av Det beste, norske diktet. Det er bare å begynne å spekulere.

Om det utsatte menneske
To særegne forfattere, Beate Grimsrud og Sofi Oksanen, møttes i en samtale om Det utsatte menneske; en god beskrivelse av begges litterære prosjekt. De to var ellers engasjert i en rekke ulike arrangementer. Beate Grimsrud fikk svinge seg under den årlige Hagefesten, som arrangeres på vakre Nansenskolen. Hun presenterte både utvalgte, underfundige visdomsord fra sin kommende sitatsamling, og leste fra Evighetsbarna. Sofi Oksanen var utvalgt til å holde årets Bjørnsforedrag på høgskolen, Hun har bl.a. tematisert familierelasjoner, spiseforstyrrelser, angst, vold og okkupasjon. Hun deltok også på flere andre arrangementer, bla på Nansenskolen.

Fillerya som skapte en skole
Laila Bokharis far, Yawar Bokhari, havnet på Lillehammer på 70-tallet. Han var en velutdannet pakistaner, men utdannelse fra London, men fikk tross dette ikke jobb. Sterk er historien, som datteren formidlet i samtale med Dag Hareide, om hvordan han bygget sin egen fabrikk hjemme i Pakistan, med produksjon av «norske» filleryer, og skapte en rekke arbeidsplasser for fattige landsmenn. Og så snart økonomien tillot det, bygget en skole for de ansattes barn, som ellers ikke ville fått noen utdanning. Skolen er enestående i sitt slag, også fordi den på høyere nivåer prioriterer jenter. En av dem var på Lillehammer, og snakket fra et «speakers corner», likt det som finnes på skolen. Rørende!

Snart sover du
Søstrene Haddy Njie og Lisa Aisato presenterte sin kritikerbejublede billedbok Snart sover du til et lydhørt og begeistret publikum. Lisa Aisato, som er en av våre fremste illustratører, ble også hyllet med en stor utstilling på Galleri Zink på Lillehammer. Et bredt utvalg illustrasjoner fra flere samarbeidsprosjekter og fra hennes egne bøker og var presentert over to etasjer. Fra Snart sover du til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Hun sto også for et morsomt tegneverksted for byens barn.

Amerikanske stemmer
Den unge amerikanske forfatteren Rebecca Dinerstein er et fenomen. Med et stipend i lomma, dro hun fra New York – mot nord. Og havnet i Lofoten, der hun lærte seg  norsk på rekordtid. Sin første diktsamling ble skrevet på norsk, og kom ut på Aschehoug I 2012, og selvsagt med tittelen Lofoten. Når foreligger hennes første roman på norsk, Sol hele natta. Bøkene er solgt til en rekke land. Rebecca Dinerstein var også konfransier under en festaften på Maihaugen, der Linn Ullmann og Richard Ford samtalte med den populære John Freeman. Kremen av ny amerikansk litteratur var presentert ved stjerneskuddet Alexandra Kleeman, norgesvennen Ariana Reines og poeten, som blir omtalt som sin generasjons Allen Ginsberg, CAConrad.

USA sett fra Norge, Norge sett fra USA
John Erik Riley møtte svært godt forberedt til sin samtale med Lars Saabye Christensen og Johan Harstad. Utgangspunktet var de to sistnevnte forfatternes monumentale fjorårsromaner, Lars Saabye Christensens Magnet og Johan Harstads Max, Micha og Tetoffensiven. Bøkene har flere fellestrekk, blant annet er viktige deler av handlingen lagt til USA, der Vietnamkrigen og 11. september er vesentlige markører. Og hovedpersonene er lidenskapelig opptatt av jazz og kunst. Slik sett var de i rette omgivelser, med Lillehammer Kunstmuseum og Hanne Borchgrevinks bilder som ramme. Mye av samtalen dreide naturlig nok da rundt nettopp kunst og  Amerika. Men disse bøkene er uansett ikke ferdig snakka. John Erik Rileys manende konklusjon på samtalen var:
– Her ligger det en doktorgrad og venter!

Debutantene kommer
En interessant gjeng med debutanter dukket opp under festivalen, dels på Nansenskolens debutantseminar og på ulike arenaer i rundt i byen med ivrige opplesninger fra egne, ferske verker. Av våre fjorårsdebutanter var både Tora Mikkelborg Ørdal, Alice Lima de Faria og dobbeldebutant Veronika Erstad hjertelig til stede.

Hjemme hos
I fjor inviterte for første gang lillehamringene publikum inn i sine private hjem til litterære vorspiel. Tom Egeland, Hans Olav Lahlum og Jørgen Brekke stilte til kriminelt vorspiel. Mens enda mer sprudlende var samtalen mellom den unge forfatteren og skuespilleren Gine Cornelia Pedersen og Vigdis Hjorth. Vi fikk blant annet en spontan fremføring av to uoffisielle, frekke Herman Wildenveys dikt, blant annet dette:

Ut i skogen på et laken,
lå en pike helt naken.
Hun hadde intet på seg uten meg,
hilsen Herman Wildenvey.

Kritisk ettertanke
Marta Norheim, Karin Haugen og Bernhard Ellefsen. Disktuterte tre av fjorårets mest sentrale utgivelser, Linn Ullmanns De urolige, Johan Harstads Max, Mischa og Tettoffansiven og Morten Strøksnes Havboka. Hvorfor fikk nettopp disse bøkene så mye oppmerksomhet, så mange lesere, så mange nominasjoner og så mange priser? I ettertankens lys; hva anser kritikerne som bøkenes styrker og svakheter?

Liv Gulbrandsens fremføring av Min kamp 1-6
Bokinspirator Liv Gulbrandsen har skapt sin egen sjanger. Vanvittig morsomme er hennes personlige gjenfortellinger av utvalgte verk. For to år siden Fifty shades of grey, i fjor Kristin Lavransdatter, og i år en uforglemmelig maraton i to økter med en tidvis alvorlige, tidvis raljerende gjenfortelling av Knausgårds Min kamp 1-6. En prestasjon!

Innlegget Å ta Lillehammer på pulsen dukket først opp på Forlagsliv.

Har du en krimforfatter i magen, men trenger råd og vink for å forløse talentet ditt? Meld deg på Cappelen Damms krimforfatterskole som begynner til høsten.

I oktober starter Cappelen Damm Krimforfatterskolen. Du kan nå melde deg på skolen som det første året består av seks kurskvelder. Hovedlærerne er krimforfatter Torkil Damhaug og litteraturjournalist Bernt Roald Nilsen. I tillegg vil du få møte noen av våre beste krimforfattere som gjestelærere, blant disse Hans Olav Lahlum, Chris Tvedt og Eystein Hanssen.

Hva er Krimforfatterskolen?
Gjennom undervisningen ønsker vi å gi deg en unik mulighet til å utvikle dine evner til å skape spennende fortellinger. Krimforfatterskolen kommer blant annet til å ta for seg ulike krim-sjangre, plot- og karakterutvikling, motstand i skriveprosessen, språk og stil. Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, samtaler med forfattere og ikke minst veiledning og tilbakemelding på tekster du skriver selv. Underveis får du hjelp til å komme i gang med manus til din egen kriminalroman. Eller hjelp til å komme videre med et manus du allerede er i gang med.

Hvordan søker man opptak til Krimforfatterskolen?
Krimforfatterskolen har plass til 16 elever. Skolen starter 1. oktober 2016. Du kan søke om opptak nå, da må du sende inn en søknad med en liten skrivetest innen 1. september 2016 og litt informasjon om deg selv og hvorfor du ønsker deg til Krimforfatterskolen. Søknaden vil bli vurdert av redaktører i Cappelen Damm i samarbeid med Krimforfatterskolens lærere. Les mer om søknaden og skolen på Krimforfatterskolens nettside her.  

Info om Krimforfatterskolen:
Varighet: 36 timer fordelt på 6 samlinger
Start: 1. oktober 2016
Avslutning: 1. april 2017
Kursdager: onsdager 16.30-21.30, lørdager mellom kl 10 og kl 18
Sted: Cappelen Damms lokaler, Akersgt. i Oslo sentrum
Antall elever: maks 16
Pris: kr 3500 (inkl. enkel servering, kursmateriell, og bokpakke med krimromaner)
Søknadsfrist: 1. september 2016
Søknaden sendes: Pip.hallen@cappelendamm.no.

Kanskje er dette starten på din forfatterkarriere, så søk da vel!

Innlegget Vil du bli krimforfatter – søk Krimforfatterskolen! dukket først opp på Forlagsliv.

Med årets Hviskeren har Karin Fossum befestet sin posisjon som vår krimdronning. Både norske og utenlandske forfattere har hyllet Fossum i mange år. Her er 13 av dem:

I dag fikk Hviskeren sitt femte sekser-terningkast, denne gangen fra Fædrelandsvennen. Allerede er den årets mest kritikerroste bok. I over 20 år har Karin Fossum vært en våre fremste krimforfattere. I 2014 var hun den første «Festivalforfatteren» på Krimfestivalen, og da fikk vi 13 krimforfattere og eksperter til å uttale seg om henne.

Les mer om Hviskeren her.

GUNNAR STAALESEN: Karin Fossum er uten tvil vår fremste representant for den psykologiske krimromanen. Samtidig tør hun å gjøre ukonvensjonelle grep i intrigen. Hun er definitivt en av mine personlige favoritter blant samtidige krimkolleger.

JOHAN THEORIN: Det finnes mange bra krimromaner, men i Elskede Poona fant jeg en medfølelse i fortellingen som jeg aldri har opplevd tidligere. Senere oppdaget jeg at det fantes en slik dyp menneskelig innlevelse i flere krimromaner, og de var alle skrevet av Karin Fossum.

VAL MCDERMID: Både som forfatter og som leser har jeg stor respekt for Karin Fossum og hennes innsikt og medfølelse. Hun forstår uten å dømme og skaper liv i små lokalsamfunn som ingen andre kan.

UNNI LINDELL: Karin Fossum er ekspert på å få frem store katastrofer i små liv, eller omvendt. Hun speiler virkeligheten gjennom sitt skarpe forfatterøye og går ofte utenfor sjangerens distinkte grenser. Hun er mer enn en krimforfatter. Vi andre krimforfattere har henne som forbilde. Hun er en ener.

TOM EGELAND: «City Lights» i San Francisco. Beatlitteraturens legendariske bokhandel. I kjelleren står en smal hylle med krim. Én eneste norsk bok. Karin Fossum. En fantastisk forfatter i celebert selskap.

EYSTEIN HANSSEN: De gangene krimsjangeren er under litterært angrep, tenker jeg at det er i denne sjangeren vi finner Karin Fossum. Da er liksom diskusjonen over. Hun er et forbilde for alle skrivende sjeler, uansett sjanger.

NILS NORDBERG: En av tidenes beste norske krimforfattere, en som tør å gå egne veier og utfordre genrens konvensjoner – og lykkes. Hun opphever skillet mellom krim og litteratur.

HANS OLAV LAHLUM: Er fortsatt litt uenig med meg selv i om Karin Fossum egentlig er en krimforfatter – men uansett klar på at hun er en av vår tids store sosialrealistiske og psykologiske romanforfattere.

TRUDE TEIGE: Karin Fossum er min favorittkrimforfatter. Først og fremst på grunn av hennes store psykologiske innsikt og måten hun går inn i forbryternes følelsesliv for å lete etter årsakene til forbrytelsene.

JØRN LIER HORST: Karin Fossum har alltid uroet meg. Gjennom sine kriminalromaner gir hun oss nære bilder av menneskets sårbarhet og skjørhet slik at det gjør vondt å lese. Det er godt gjort.

FREDRIK WANDRUP: Ikke uten grunn er Karin Fossum den av norske krimforfattere som nyter høyest litterær prestisje hjemme og ute. Mysteriene er gode, stemningene nifse, menneskene uberegnelige og språket hennes eget.

ASBJØRN SLETTEMARK: Jeg er spesielt begeistret for de seneste bøkene til Karin Fossum, hvor hun skaper mørke univers inni hodet til hovedkarakterene sine. Det er slike bøker som gjør at man forstår hvordan hun er blitt en av de mest anerkjente norske krimforfatterne internasjonalt.

SIDSEL DALEN: Karin Fossum går dypt inn i karakterene, og trenger ikke så mange ytre effekter for å få frem ondskapen i et forkvaklede menneskesinn. Det gjør historiene realistiske og skremmende. Hun er inspirerende!

Innlegget 13 krimforfattere om Karin Fossum dukket først opp på Forlagsliv.

Dette blir en strålende krimhøst. Karin Fossums siste roman er allerede geni-erklært, og de norske krimstjernene står i kø. Her får du flere gode krimtips.

De kommende dagene vil jeg presentere en del av høydepunktene fra Cappelen Damms bokhøst innenfor de forskjellige sjangerne. Utvalget er mitt og selvsagt ville jeg kunne ha trukket fram mange andre bøker for denne bokhøsten blir svært god. Jeg har konsentrert meg om titler jeg har lest, eller der jeg kjenner prosjektene godt nok til å omtale bøkene. I dag er det høstens krimtips:

 «FREMRAGENDE FOSSUM»

 Karin Fossum: Hviskeren        

Anmelderne er fra seg av begeistring for Hviskeren. På omslaget på andre opplaget har vi nå trykket fem sekser-terninger! Kanskje er det klart for den første forfatteren som får sin tredje Rivertonpris. Ragna Riegel er 46 år, bor alene i barndomshjemmet og jobber på Europris. Foreldrene hennes er døde, og den eneste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel: «DU SKAL DØ». Da skjønner Ragna at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg. Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd.

«Hviskeren» er en roman som kan måle seg med hva som helst både i og utenfor kriminallitteraturen.» Fredrik Wandrup, Dagbladet, Terningskast 6
«Hviskeren» er bedre enn Rivertonvinneren «Helvetesilden», og inneholder alt som gjør Fossum til en av Norges fremste krimforfattere.» Elin Brend Bjørhei, VG, Terningskast 6
«Et nytt høydepunkt i norsk krims mest spennende forfatterskap. Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, Terningskast 6«Karin Fossums nye roman «Hviskeren» har kvaliteter som kjennetegner forfatteren på sitt beste.» Turid Larsen, Dagsavisen
«(…) en ener i den hjemlige kriminallitteraturen.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

LES MER OM HVISKEREN HER.

MESTEREN ER TILBAKE

Gert Nygårdshaug: Budbringeren                                      Lanseringsdato: 15. august

Gert Nygårdshaug feirer sitt 50. år som forfatter med å gi ut en ny krim med den eksentriske Kripos-etterforskeren Skarphedin Olsen. Han nyter en bedre middag på nevøen Fredric Drums gourmetrestaurant, men gleder seg mest av alt til en etterlengtet fisketur til Hessdalen, en dal også kjent for merkelige lysfenomener noen mener er UFO’er. På vei hjem fra restauranten hører de et skudd, og de finner restaurantens siste gjest, skutt, liggende på fortauet. Etter hvert viser det seg at den drepte er en anerkjent forsker som har tilbragt den siste tiden i Hessdalen. Og da – mot sin vilje – blir Olsen beordret til å etterforske saken, og fisketuren blir spolert.

Gert Nygårdshaug har et fascinerende, i særklasse originalt og utfordrende forfatterskap å vise til, og serien om Fredric Drum og Skarphedin Olsen finner du ikke maken til.

Nygårdshaugs bøker er som god årgangsvin, og 2016-årgangen er en av hans aller beste.

 STAFETT ER STAFETT

 Hans Olav Lahlum: Sporvekslingsmordet                         Lanseringsdato 18. august

Aldri før har du vel lest en krim der åpningen er et mord på en av skiløperne i en stafett i Holmenkollen? Kanskje er det Hans Olav Lahlums konsulent verdensmester Astrid Uhrenholdt Jacobsen som har inspirert ham til å skrive en ski-krim. I alle fall er åpningen av det overraskende slaget: Den 13. januar 1973 blir stortalentet Ingeborg Hole Samuelsen skutt under siste-etappen i en skistafett i Holmenkollen. Jo mer politietterforsker K2 graver under den tilsynelatende udramatiske overflaten i livet til den drepte ungjenta, desto flere dramatisk hendelser finner han frem til. Drapsofferet var adoptert og levde alene med adoptivmoren i en temmelig kjølig atmosfære. Ingeborg tålte ikke morens nye kjæreste, dessuten lette hun intenst etter sannheten om sitt opphav. Etterforskningen av drapet på skiløperen Ingeborg i 1973, veves sammen både med et uoppklart drap fra Oslo anno 1941 og et uoppklart forsvinningsmysterium fra Østfold 1956.

Hans Olav Lahlum klarer igjen kunststykke å skrive en mesterlig klassisk krim.

Agatha Christie er død, men fortvil ikke for vi har Hans Olav Lahlum.

BEDRE ENN RIVERTONVINNEREN?

Chris Tvedt: Den som forvolder en annens død                           Lanseringsdato: 9. oktober

Sist Chris Tvedt skrev om forsvarsadvokat Mikael Brenne i Dødens sirkel fikk han Rivertonprisen. Etter tre kritikerroste bøker om Kripos-etterforsker Edvard Matre vender Chris Tvedt nå tilbake til Brenne: En tidligere voldsdømt rockemusiker, som nå opplever suksess som forfatter, blir dømt for drap på sin litterære mentor. For en gangs skyld har forsvarsadvokat Mikael Brenne fått en drapssak han tror han kan vinne. Men Brenne glemmer kanskje den viktigste regelen i retten, aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret. Utfallet blir ikke bare en tapt sak, men også et tapt liv.

Den som forvolder en annens død kommer ikke ut før i oktober, så det er ikke så mange som har fått lese manus ennå. Men vi få som har det, syns at dette er norsk krim på sitt aller beste.

Ja, den er faktisk enda bedre enn den forrige Brenne-krimen som fikk Rivertonprisen.

NY JOONA LINNA-KRIM FRA LARS KEPLER

Lars Kepler: Kaninjegeren            Oversatt av Henning J. Gundersen            Lanseringsdato: 7. november

Den siste Kepler-krimen om Joona Linna har solgt over 100.000 her i landet, og nå kommer endelig den nye. Kaninjegeren kommer ut i Norge en uke etter den svenske originalutgaven. Vi får inn manuset til forlaget i denne eller neste uke og er elleville av forventning. Det eneste vi vet om handlingen til nå er følgende: Joona Linna har sonet to år i det store statsfengslet Kumla når han føres til en nedlagt avdeling for et hemmelig møte… Både forfatter-ekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril og det svenske forlaget er har forsikret oss om at dette er Kepler på sitt beste.

Vi og hundretusener av lesere gleder oss, sett et kryss i margen for slippet av Kaninjegeren.

Innlegget Krimtips i bokhøsten dukket først opp på Forlagsliv.

Torsdag 11. august presenterte redaksjonene for norsk skjønnlitteratur, krim og dokumentar sine høstlister for pressen. Vi gleder oss til en særdeles spennende bokhøst, med utgivelser fra en rekke profilerte, aktuelle, nyskapende og helt ferske forfattere!

Følg med på våre nettsider for oppdatert informasjon, og meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev. 

Redaksjonssjef Ingebrigt Waage Haaland presenterte høstens utgivelser fra redaksjonen for Dokumentar. De har en omfattende og bred liste, og byr blant annet på utgivelser fra Tor Bomann-Larsen, Torbjørn Færøvik, Hallvard Notaker og Sophie Elise Isachsen. Bruce Springsteens selvbiografi er også et av høydepunktene på høstlisten.

Krimhøsten ble presentert av Knut Gørvell, og den er allerede i full gang! Liten tvil om at krimhøsten blir særdeles sterk, med Karin Fossum – som allerede har inntatt toppen på bestselgerlisten og har fått yatzy i 6´ere – , Gert Nygårdshaug, Hans Olav Lahlum og Chris Tvedt.

Redaksjonssjef John Erik Riley presenterte høstens Blant nyhetene som ble presentert var nye romaner fra forfattere som Erik Fosnes Hansen, Vigdis Hjorth, Selma Lønning Aarø, Eivind Buene. Årets debutanter er Frederik Svindland, Maiken Horn Bolset og Benedicte Alexandra Lie. Lars Saabye Christensen utgir en illustrert diktsamling i samarbeid med illustratør Stian Hole. Det vil også bli gitt ut et etterlatt manus av Stig Sæterbakken.

Her kan du se bilder fra seansen: 

Innlegget Forfattermingling på pressekonferanse dukket først opp på Forlagsliv.

Lahlum er liveredd for at en langrennsløper fra 1970-tallet skal si at han gir feil beskrivelse i sin nyeste bok Sporvekslingsmordet, som han omtaler som sin mest ambisiøse til nå.

– For en deilig følelse.

Hans Olav Lahlum har akkurat blitt overlevert to ferske eksemplarer sin nye bok Sporvekslingsmordet. Selv om 42-åringen nyter synet av omslaget som kommer rett fra trykkpressa, er han likevel forberedt på det uunngåelige.

– Det er alltid en eller annen feil i førsteutgaven. Men ettersom dette nok er min mest ambisiøse roman, har jeg gått ekstra mange strafferunder med korrektur og fakta.

Apropos strafferunder – det er et skimiljø som er bakteppe for Lahlums siste krimroman. Boka er den foreløpig siste i serien om Oslo-etterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans kloke medhjelper og nære venn Patricia Borchmann.

Kjøp Sporvekslingsmordet

Sjekk Hans Olav Lahlums blogg

Selvfornyelse. Når det kommer til tematikk og bakteppe for handlingen i bøkene sine, blir Lahlum stadig mer eklektisk. Der han tidligere har iscenesatt mysterier i miljøer som radikale studentgrupper, nynazistnettverk, jazzscener og internasjonal toppolitikk, er det denne gangen Oslos langrennsmiljø i 1973 som er utgangspunktet.

– Som krimforfatter må man passe seg for å skrive de samme bøkene på nytt. Mange serieforfattere brenner seg nok på det. Jeg har en regel for meg selv om at jeg hver gang jeg skriver en roman må gjøre noe jeg ikke har gjort før.

I tillegg til å utfordre seg selv lar Lahlum ofte ett eller flere elementer i bøkene være inspirert av personer som står ham nær. I Sporvekslingsmordet er det skikarrieren til selveste Astrid Uhrenholdt Jacobsen – langrennsløper og gullmedaljevinner – som har inspirert miljøet handlingen utspiller seg i.

Snøskred-prosess. – Astrid er et multitalent av de sjeldne, sier Lahlum. Vennskapet mellom de to begynte på Facebook. Han sendte Jacobsen en støttehilsen på et tidspunkt hvor hun hadde hatt noen tilbakeslag i langrennssporet.

– Hun responderte raskt, og plutselig var vi venner.

Jacobsen leste korrektur på Lahlums forrige roman Haimennesket, og da Lahlum ikke hadde peiling på hva hans neste bok skulle handle om lot han seg inspirere av Jacobsens idrettskarriere, samt en roman av den islandske krimforfatteren Arnaldur Indriðason. Lahlum sammenligner det å utvikle en idé med et snøskred.

– Det er litt sånn at man står og dytter uten at det skjer så mye. Men plutselig begynner det å rase, og da faller detaljene på plass.

– Livet er for kort til at jeg gidder å skrive bøker som ingen leser.

Sporvekslingsmordet begynner med at en 17 år gammel jente ligger skutt i skisporet under Holmenkollstafetten. Mordofferet var adoptert og har før handlingen begynner forsøkt å finne ut hvem hennes biologiske foreldre er. I tillegg dukker en gammel gåte opp – i form av drapet på en ung kvinne under krigen.

Alt som foregår i skiløypa har Lahlum gått grundig gjennom med Jacobsen for å forsikre at det blir så troverdig som mulig.

– Astrid har vært rådgiver på alt fra språk og terminologi til det helt konkrete sportslige, som opplevelsen av å gå i skiløypa.

Tidsepoketyranniet. Lahlums serie om K2 og Patricia foregår i perioden 1968 til 1973. Som utdannet historiker har han alle forutsetninger for å fange fortiden på en troverdig måte. Likevel har han i arbeidet med å skildre tidsperioden merket at hendelser huskes svært ulikt, avhengig av hvem som opplevde dem.

– Enkelte sier de kjenner seg helt igjen i språket og i sosiale konvensjoner fra 1970-tallet, mens andre sier at de husker det jeg har skrevet, men påstår at min gjengivelse er helt virkelighetsfjern. Egentlig er det litt skummelt. Folk fester seg ved en klar oppfatning av hvordan det var før.

Lahlum mener det går et skille mellom den subjektive og individuelle hukommelsen – det som kan diskuteres, og objektive, mer udiskutable feil.

– Det er én ting hvis du skriver en roman og har med i handlingen en bil som ikke er oppfunnet ennå. Men det er noe annet med det individuelle, som når man egentlig begynte å bruke begrepet stresskoffert. Det er det liksom ikke noen fasit på. Man begynte nok å bruke ordet tidligere på vestkanten enn på Østkanten. En venn av meg som kommer fra bygde-Norge hevdet at de ikke har begynt å bruke det ennå.

Den individuelle hukommelsen har blitt Lahlums forsvar i møte med kritikk. Så lenge noe var tenkelig i tida, men ikke nødvendigvis var sånn i en spesifikk gate eller et spesifikt miljø, mener han at det passerer testen. Når det gjelder langrennssesongen i 1973 har han imidlertid tatt seg noen små friheter.

– Det var en veldig snøfattig vinter. Derfor har jeg fulgt et normalskjema for når skisesongen vanligvis begynner. Jeg selvfølgelig forberedt på at en eller annen langrennsløper fra 1970-tallet kommer og skal innvende at jeg gir feil beskrivelse av forholdene.

– Det er én ting hvis du skriver en roman og har med i handlingen en bil som ikke er oppfunnet ennå. Men det er noe annet med det individuelle, som når man egentlig begynte å bruke begrepet stresskoffert.

Feministisk Sherlock Holmes. Skisport er ikke den eneste idretten i Sporvekslingsmordet. Også sjakk – som Lahlum både spiller aktivt og dømmer i, har fått større plass i denne boken sammenlignet med de tidligere.

– Særlig Patricia tenker mer sjakk denne gangen. Hun bruker det aktivt i resonnementene sine.

Uten Patricia hadde K2 vært nokså sjanseløs i sin etterforskning. Den unge kvinnen, som sitter i rullestol og tilbringer livet sitt i biblioteket i sitt hjem, omgitt av tjenere, ligger bestandig foran K2 i jaken på løsningen av mysteriet. Lahlum kaller Patricia en slags feministisk Sherlock Holmes.

– Hun er en ordentlig nerd som er skarp, sosial introvert, og som har et sterkt behov for kontroll over tilværelsen. Det har alltid vært K2 som snakker, og som gjengir Patricia, men i

Sporvekslingsmordet får vi også høre hva Patricia tenker. Hun henvender seg i jeg-form til leseren, riktignok bare én gang i løpet av boka.

Når det gjelder likhetene mellom K2 og ham selv, mener Lahlum de er åpenbare. I likhet med Lahlum er K2 sosialt omgjengelig, og ikke så god til å se krysskoblinger.

– Men han gjør en del eventyrlige fysiske ting som jeg aldri kunne gjort, som å kjøre bil, for eksempel.

Uintendert kompliment. Er det drømmen om Riverton-pris, gode kritikker eller en indre, uforklarlig motivasjon som driver Lahlum til å skrive bøker? Sannsynligvis en kombinasjon, mener han selv. Størrelsen på leserskaren er utvilsomt også viktig.

– Livet er for kort til at jeg gidder å skrive bøker som ingen leser.

Et definitivt høydepunkt i Lahlums karriere var da Menneskefluene, den første romanen om K2 og Patricia, ble nominert til den britiske Petrona-prisen i 2015. Andre typer anerkjennelse som har betydd mye befinner seg i motsatt ende av skalaen, hva gjelder offentlighet.

– Jeg fikk en mail fra en ung gutt med dysleksi som fortalte at han hadde stotret seg gjennom boka mi og skrev at han gledet seg til neste. Sånne tilbakemeldinger er veldig rørende.

Når det gjelder anmeldelser leser Lahlum også kritiske anmeldelser med interesse, men ergrer seg over at noen av kritikerne bare synes han burde ha skrevet en annen type bok.

– Budskapet er ofte litt sånn «dette er en god klassisk krim, men jeg liker ikke klassisk krim». En anmelder skrev for eksempel at jeg var en gjenfødt Agatha Christie. For ham var det et skjellsord, men for meg er det motsatt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer smigrende enn å bli sammenlignet med Agatha Christie.

Innlegget Lahlum forventer å få ski-bank dukket først opp på Forlagsliv.

Aldri før har du vel lest en krim der åpningen er et mord på en av skiløperne i en stafett i Holmenkollen? I dag kom den første anmeldelsen av Hans Olav Lahlums nye krim Sporvekslingsmordet, og det var en sekser.

I forgårs arrangerte Hans Olav Lahlum en stor fest for å lansere det som kanskje er verdens første langrennskrim og som utvilsomt er verdens første langrennsstafett-krim Sporvekslingsmordet. Kanskje er det Hans Olav Lahlums nye konsulent verdensmester Astrid Uhrenholdt Jacobsen som har inspirert ham til å skrive en langrenns-krim. I alle fall er åpningen av det overraskende og spektakulære slaget: Den 13. januar 1973 blir stortalentet Ingeborg Hole Samuelsen skutt under siste-etappen i en skistafett i Holmenkollen. Jo mer politietterforsker K2 graver under den tilsynelatende udramatiske overflaten i livet til den drepte ungjenta, desto flere dramatisk hendelser finner han frem til. Drapsofferet var adoptert og levde alene med adoptivmoren i en temmelig kjølig atmosfære. Ingeborg tålte ikke morens nye kjæreste, dessuten lette hun intenst etter sannheten om sitt opphav. Etterforskningen av drapet på skiløperen Ingeborg i 1973, veves sammen både med et uoppklart drap fra Oslo anno 1941 og et uoppklart forsvinningsmysterium fra Østfold 1956.

Knute på tråden
Lahlums etterforsker kalles K2. Også denne gangen får han hjelp av Patricia – mesterhjernen og kjæresten, men forholdet til henne er mer komplisert enn tidligere. Det skyldes bl.a. at K2s sjef mistenker at K2 har noe ureglementert knyttet til Patricia. Dessuten opplever K2 en stadig sterkere tiltrekning til en hjelpsom ung bibliotekar han møter gjennom etterforskningen…

Den første anmeldelsen – en sekser
Både for forlag og forfatter er det alltid spennende med den første anmeldelsen. Så da Tvedestrandsposten i går var først ute og ga Sporvekslingsmordet en sekser, jublet både vi og Lahlum. Svein Gjeruldsen skrev: «Sporveklingsmordet er så langt hans beste krimroman. Selv en som ikke elsker krimlitteratur vil ha stor glede av å lese boken.»

En lanseringsfestival
I forgårs arrangerte Hans Olav Lahlum en fantastisk fest for sine lesere her på forlaget. I Lahlums ånd var det ingen enkel fest, men nærmest en festival med ni programposter med forfattere og kjendiser som hyllet Lahlum og Sporvekslingsmordet. Foran en fullsatt sal begynte det hele med et musikkinnslag av og med Guro von Germeten, så leste Hans Olav Lahlum fra åpningen av boken, før Anne Fløtaker forsøkte å forklare «Hvordan man overlever som Lahlums forlagsredaktør. Jan Kløvstad fra Bokbyen fortalte om Lahlums egen krimfestival, og Knut Nærum hyllet Lahlum med å lese morsomme og groteske krimdikt. Så kom det en verdensmester på banen: Astrid Uhrenholdt Jacobsen er som nevnt en av Lahlums rådgivere på manuset, og hun ble intervjuet om dette sammen med Lahlum av Tom Egeland. Kveldens kanskje friskeste innslag kom da tidligere statsråd og KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland forklarte hvorfor hun er så glad i Lahlums krim under tittelen «Krim tilpasset KrF-ere». Krimforfatter Thomas Enger overrasket Lahlum med å avslutte sitt innslag med en nykomponert låt inspirert av mordofferet i boken: «Ingerborg’s Theme», og til slutt avsluttet krimforfatter og psykiater Torkil Damhaug festen med en interessant analyse av person-relasjonene i Sporvekslingsmordet.

Agatha er død, men Lahlum lever
Under Krimfestivalen i vinter traff jeg en gammel dame og krimleser, som mente krim ikke var så gøy lenger etter at Agatha Christie var død. Jeg sa den gang og sier til alle klassisk krimelskere nå: Ja, Agatha er død, men fortvil ikke for vi har Lahlum.

Med Sporvekslingsmordet har Hans Olav Lahlum igjen klart kunststykke å skrive en mesterlig klassisk krim.

Innlegget Verdens første langrennskrim dukket først opp på Forlagsliv.

Hva leser krimforfatterene selv? Vi har bedt seks av våre fremste forfattere om å komme med sine beste krimanbefalinger til hva du bør lese i høstferien.

Chris Tvedt fikk Rivertonprisen for sin siste Mikael Brenne-krim. Lørdag er hans nye i salg: Den som forvolder en annens død. Når det kommer til hva han selv anbefaler velger han kvalitet, og plukker ut en forfatter mange omtaler som verdens beste krimforfatter.

– Sannhet var en åpenbaring for meg. Australieren Peter Temple skriver innfløkt om politisk, økonomisk og moralsk korrupsjon. Han skaper uforglemmelige karakterer, og han gjør det i et språk som er både rått, levende og poetisk på samme tid. Strålende krim! sier Tvedt.

Karin Fossum har fått et samlet anmelderkorps til å juble for hennes nyeste krimroman Hviskeren, og VG og Dagbladet trillet terningkast seks.

– Jeg vil anbefale Johan Theorin med Skumringstimen. En stemningsfull, spennende og velskrevet roman om en liten gutts forsvinning. Intrigen er sammensatt og avansert, og dessuten troverdig. Gode personportretter og utmerkede miljøskildringer. En meget lesverdig og flott opplevelse av en betydelig forfatter, anbefaler Fossum.

Lars Kepler er snart aktuell med en etterlenktet ny Joona Linna-krim. Kaninjegeren slippes i starten av november. Kepler selv, leser helst en publikumsfavoritt.

– Vi leser mye krim og må innrømme at vi ble veldig inspirert av Stieg Larsson og Menn som hater kvinner. Han innførte et thriller-element og et tempo i svensk krim som løftet den delen av vår litteratur opp på et nytt nivå.

Gert Nygårdshaug har både fylt 70 år, feiret 50 års jubileum som forfatter og sluppet krimromanen Budbringeren i år. Han går for Frankrikes krimdronning når han selv velger seg spenning.

– Om jeg skal fremheve noen av dagens krimforfattere, måtte det bli franske Fred Vargas. Hun har skapt en helt spesiell sosifære med sine etterforskere på en politistasjon i 18. arrondissement i Paris. Ledet av en osteelskende etterforsker, født i Pyreneene med navnet Adamsberg, løses intrikate mordsaker elegant. Høydepunkter i hennes forfatterksap er Varulven og Den tredje jomfru.

Hans Olav Lahlum er selv aktuell med verdens første langrennskrim i høst, Sporvekslingsmordet,  inspirert av ingen ringere enn Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

– Det er nesten umulig bare å nevne én – men Morder i huset er en god gammel, logisk fascinerende og lite kjent juvel blant Agatha Christies mange legendariske krimromaner, sier Lahlum.

Torkli Damhaug imponerte anmelderne med sin nyeste roman En femte årstid som kom ut i vår. Selv velger han seg en beksvart litterær krim.
– James Ellroy med Seks tusen kalde er en glimrende spenningsrooman om USA på 1960-tallet. Den organiserte forbryterkulturen som kulminerte med drapene på Kennedyene og Marthin Luther King blottlegges i all sin kyniske uhygge. Selvsagt fortalt i forfatterens karakteristiske knappe og suggererende stil.

Innlegget Krimforfatternes egne spenningsfavoritter dukket først opp på Forlagsliv.

I dag var første skoledag for 16 håpefulle på Krimforfatterskolen. Av over 100 søkere har vi nå plukket ut to klasser med 16 personer som får gå det første året på Krimforfatterskolen.

Mange arrangerer skrivekurs, og Cappelen Damm har også arrangert flere dags-kurs for potensielle krimforfattere. Det nye nå er at vi har laget en skole som vil vare i et halv år. Krimforfatterskolen består av seks kurskvelder med hjemmelekser og vurderinger underveis. Hovedlærerne er krimforfatter Torkil Damhaug og litteraturjournalist Bernt Roald Nilsen. I tillegg vil elevene få møte noen av våre beste krimforfattere som gjestelærere, blant disse er Hans Olav Lahlum, Chris Tvedt og Eystein Hanssen.

Kanskje har en ny Karin Fossum eller Jo Nesbø satt seg på skolebenken i dag?
Det kom inn over 100 gode søkere til skolen. Vi har hatt en grundig evalueringsprosess av skriveprøvene som ble levert og fant fort ut at vi måtte doble antallet elever, for her var det mye talent. Derfor er det 32 stykker som får begynne på Krimforfatterskolen i år. I dag begynte A-klassen, og om 14 dager begynner B-klassen. Begge klassene vil få det samme undervisningsopplegget. Gjennom undervisningen ønsker vi å gi elevene en unik mulighet til å utvikle sine evner til å skape spennende fortellinger. Krimforfatterskolen kommer blant annet til å ta for seg ulike krim-sjangre, plot- og karakterutvikling, motstand i skriveprosessen, språk og stil. Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, samtaler med forfattere og ikke minst veiledning og tilbakemelding på tekster elevene skriver selv. Underveis får de hjelp til å komme i gang med manus til din egen kriminalroman. Eller hjelp til å komme videre med et manus de allerede er i gang med.

Er du en av de mange som kunne tenkt deg dette opplegget, men ikke er med i år. Fortvil ikke, det blir nye muligheter neste år!

Innlegget Første skoledag på Krimforfatterskolen dukket først opp på Forlagsliv.

I dag var første skoledag for 16 nye håpefulle på Krimforfatterskolen. Kanskje er det en kommende krimstjerne som satte seg på skolebenken hos Cappelen Damm i dag?

Norge trenger flere gode krimforfattere. Mange har også lurt på hvorfor det er så få kvinnelige krimforfattere. Dette ønsker vi i Cappelen Damm å gjøre noe med. Vi har tidligere arrangert flere dags-kurs for potensielle krimforfattere, men nå vi har altså startet Krimforfatterskolen. Den består av seks kurssamlinger med hjemmelekser og vurderinger underveis. Hovedlærerne er krimforfatter Torkil Damhaug og litteraturjournalist Bernt Roald Nilsen. I tillegg vil elevene få møte noen av våre beste krimforfattere som gjestelærere, blant disse er Hans Olav Lahlum, Chris Tvedt og Eystein Hanssen.

Opptaksprøven
For å komme inn på Krimforfatterskolen måtte søkerne levere en tekst som smaks- eller opptaksprøve. Det kom inn over 100 søknader med tekster på et forbausende høyt nivå. Planen var å ha en klasse med 16 elever, men det var så mange gode søker at vi bestemte oss for å fordoble antall plasser. Derfor startet en klasse for to uker siden, mens den andre klassen altså begynte nå i dag.

Undervisningsopplegget
Begge klassene på Krimforfatterskolen vil få det samme undervisningsopplegget. Gjennom undervisningen ønsker vi å gi elevene en unik mulighet til å utvikle sine evner til å skape spennende fortellinger. Krimforfatterskolen kommer blant annet til å ta for seg ulike krim-sjangre, plot- og karakterutvikling, motstand i skriveprosessen, språk og stil. Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, samtaler med forfattere og ikke minst veiledning og tilbakemelding på tekster elevene skriver selv. Underveis får de hjelp til å komme i gang med manus til din egen kriminalroman. Eller hjelp til å komme videre med et manus de allerede er i gang med.

Mange har oppdaget Krimforfatterskolen etter søknadsfristen, men fortvil ikke, det blir nye muligheter neste år!

Innlegget Første skoledag på Krimforfatterskolen for en «ny Karin Fossum» eller en «ny Jo Nesbø» dukket først opp på Forlagsliv.

Først fikk jeg e-post fra aktivistnettverket Avaaz, som ba meg skrive under på en kampanje for flyforbudssone i Syria. Og fordi Aleppo bombes, fordi sivilister blir ofre, er det en god ting om ingen flyr, tenkte jeg og skrev under. Så går det uker, og bombingen fortsetter, ikke overraskende. Og man leser at forslaget om flyforbudssone er feil, fordi det vil innebære at USA forplikter seg til å håndheve det og dermed vil ha pålagt seg selv å skyte ned russiske fly over Syria. Og at en slik sone dessuten innebærer en langvarig bakkekrig, at krigen forlenges, sivilbefolkningen vil lide lenger og bare krigsprofitørene vil glede seg. Det var altså ikke så enkelt som vi trodde. Noen skriver også at krigen bare kan avsluttes dersom verden stiller seg bak Assad, slik at han vinner krigen, og så får man ta seg en prat med ham etterpå. Men kan man støtte en leder som dreper sitt eget folk?

Ting jeg vet:
# God vilje er ingen garanti for at man gjør det rette.
# Det fins som regel en demokratisk opposisjon å støtte.
# Angrep på helse- og nødhjelpsarbeidere er ikke et argument for å slutte å gi penger til helse- og nødhjelp.
# Det er mye jeg ikke vet.

HER I NORGE
Sylvi Listhaug er god. Hun kan si det opplagte og få det til å se ut som streng innvandringspolitikk. Jeg lurer på hvor ofte det skjer at noen nekter å gjøre jobben sin fordi den – til vedkommendes overraskelse – plutselig involverer håndtering av alkohol og svinekjøtt.

MEN
Integrering viste seg å være overraskende enkelt: «Sånn har vi det her.»

UT
“- Det kjennes ut som de skjuler noe, skriver Ludvig Holmberg i Expressen.” Ifølge Dagbladet. Vi nordmenn støtter selvfølgelig vår Therese, men svenskene mener tydeligvis at det er ting i denne saken som lukter rart ut.

KONGSBERG KRIM
Denne uka er det krimfestival på Kongsberg. Ikke et tilfeldig valgt sted for en sånn. Det var tross alt på Kongsberg at kriminallitteraturen oppsto. Festivalens motto: «Din eneste forbrytelse er å ikke komme». Lahlum og Fauskanger – som flere burde vite om – og jeg snakker med Fredrik Wandrup om retrokrim og sånt fredag kveld.

LESELISTE FOR EN ROMAN UNDER ARBEID
Jeg skriver en forhåpentlig morsom roman om prostatakreft og barmhjertighetsdrap. En god anledning til variert underlagslesing. Her er en liste. De fleste av disse vil jeg anbefale også til mennesker som ikke skal skrive en sånn roman:

Robert L. Fish: Morderligaen
Joan Didion: De magiske tankers år
Francis Iles: Malice Aforethought, Before the Fact
Ira Levin: Et kyss før døden
Jojo Moyes: Me before you
Ulf Ellervik: Ond kjemi. Beretninger om mennesker, mord og molekyler
Linn Ullmann: Nåde

BRA SAKER 1: «Borrowed time»
Pixar lager kort animasjon for voksne. Og langt dystrere enn vi er vant til. Denne skal angivelig ligge ute på nettet i begrenset tid.

BRA SAKER 2: Crap
Januar i Oslo betyr humorfestivalen Crap åppå Park. Ja, det er et palindrom. På Parkteatret i Oslo. Den engelske komikeren Bridget Christie kommer, med det showet hun hadde på Fringe i Edinburgh i august, det hun skrev da britene stemte for Brexit og hun ble så ute av seg at hun måtte legge bort det showet hun allerede hadde laget, for heller å snakke om dette. Det skal bli spennende å se hvordan hennes Brexit-avsky fungerer for et norsk publikum som trolig er mer EU-skeptisk.

BRA SAKER 3: En statsministers dagbok
Erna Solbergs indre liv. En Facebook-side i forlengelsen av den ganske morsomme boka En statsministers dagbok, som kom i mars og som absolutt ingen har hørt om. Skrevet av kollektivet Forfatterne bak, hvorav alle jobber i fjernsynsprogrammet Nytt på nytt.

BRA SAKER 4: Mark Kermode sabler ned den nye Dan Brown-filmen
Få ting kan måle seg med en skikkelig nedsabling.

SETT:

Draum om hausten (Det norske teatret)
Et av Fosses hovedverk for scenen. Mulig at jeg duppet av litt, beklager det. Sikkert min feil og ikke teatrets. Jeg har sett Fosse før, lengre stykker enn dette, likt dem godt og holdt meg våken hele veien.

Spionen fra London (tv)
Fem episoder hvor Ben Whishaw lurer på hva som foregår, som en mann på et Fosse-stykke. Vanlig mann roter seg på Hitchcocksk vis bort i spionasje. Men Hitchcock ville ha gjort ham heterofil og spilt av Cary Grant. Og brukt noe mindre ambient house på lydsporet. Lavmælt og spennende med en aldeles tullete MacGuffin i form av Dataprogrammet Som Oppdager Når Folk Lyver Og Dermed – Til Verdens Etterretningsveseners Skrekk – Vil Skape En Verden Uten Løgn.

A Touch of Cloth III: Too Cloth for Comfort (dvd)
Toeren var bedre.

Amarcord (dvd)
Fellini mimrer om egen barndom. Utleverer familie og bekjente. Surrete, småartig, vakkert. Mer som å bla i et fotoalbum enn å høre en fortelling.

Coogan’s Bluff (dvd)
Fra 1968. Clint Eastwood er cowboyen Coogan som kommer til Manhattan for å hente en fange. En manns kamp mot paragrafrytteri, rettsstaten, dophuer, jåleri, kvinnefrigjøring og innsattes rettigheter. Jeg trodde dette skulle være historien som la grunnlaget for detektimeserien McCloud, men tok feil. Jeg trodde også at denne filmen kunne gi en slags inngang til å forstå hvorfor så mange vil stemme på Donald Trump, men min politiske samvittighet legger seg som et slør av motvilje foran blikket. Det er mulig Eastwood oppfører seg slik helter fortsatt gjorde i 1968, men jeg ser en mann som bruker unødig vold og tvinger seg på kvinner.

Hi, Mom! (dvd)
Brian de Palma har laget mange av de filmene man kan se igjen og igjen, som Scarface og De ubestikkelige og den første Mission Impossible-filmen. Før det en lang rekke Hitchcock-inspirerte thrillere om lusking og kikking og en Overraskende Slutt. Og før det igjen, sånt som dette: En surrete og satirisk Godard-inspirert komedie om å se og å filme og om opprør og terrorisme. En ung og ufordervet Robert de Niro spiller kikkende jomfru som vil bli rik på kikkerporno. Hi, Mom! inneholder den visstnok beryktede «Be Black, Baby!»-sekvensen hvor et svart teaterensemble ydmyker medlemmer av den hvite kultureliten ved å behandle dem som om de var svarte. Som her innebærer kjeft, tyveri, trakassering, deng og en mulig voldtekt. Kvasst og ubehagelig.

Deadpool (get film)
Et funn for alle som syns at superheltfilmer er litt overdrevne og typiske og at det var på høy tid tid at noen påpekte det.

The Assassin (dvd)
Taiwansk film som vant regiprisen i Cannes i fjor og en hel hurv med andre priser. Langsomt og smellvakkert om en ung snikmorderske under Tang-dynastiet i Kina. Som Snikende tiger, skjult drage, men nesten uten slåssing. Når folk sier at noe er som å se maling tørke? Dette er som å se vakker og fascinerende maling tørke.

Sicario (get film)
Om den såkalte krigen mot narkotika sånn den føres i grenselandet mellom USA og Mexico. Tredje gang jeg ser denne. Om den ikke er blitt en besettelse, nærmer det en vane. Noe med blandingen av ekstrem brutalitet, en hovedperson som sliter med å finne ut hva som foregår og den ualminnelig stilige innpakningen. Og fordi stoffet overlapper boka jeg leser, The Cartel av Don Winslow. Ifølge James Ellroy på baksiden: «This is the War and Peace of dope-war books ». Winslow blir også blurbet av Michael Connolly, Harlan Coben og Lee Child. Greie venner for en krimforfatter å ha til å gå god for seg. Filmen har Emily Blunt i hovedrollen, for tida å se på kino i Piken på toget.  

PIKE
Det heter «pike» selv om det åpenbart dreier seg om en voksen kvinne. Også i originaltittelen: The Girl on the Train. Her i Norge har vi hatt det samme med håndballjenter og langrennsjenter. Det skal en del til før en kvinne omtales som kvinne. Ingen kalte Margaret Thatcher for The Iron Girl.

LEST:

Unni Lindell: Jeg vet hvor du bor
Her er jeg inhabil på grunn av familieforhold, og nøyer meg i min inhabilitet med å si at jeg neppe hadde lest absolutt alle Cato Isaksen-bøkene om jeg ikke syntes de var godt over gjennomsnittet spennende.

Innlegget Alt man ikke vet dukket først opp på Forlagsliv.

Vi feirer bokhøsten med Krimfest der du kan møte noen av årets største krimnavn: Lars Kepler, Christ Tvedt, Hans Olav Lahlum og Torkil Damhaug. Eystein Hanssen og Sigbjørn Mostue kommer også, og gir deg smakebiter fra sine kommende utgivelser.

Krimfest går av stablen i Cappelen Damm-huset (Akersgaten 47/49) tirsdag 22. november kl 1900. Det er gratis inngang, og de 250 første får goodiebag og velkomstdrink. Du kan melde deg på Krimfest på Facebook her.

Nordens største på Norgesbesøk
Lars Keplers Kaninjegeren topper nå den svenske bestselgerlisten, og er på full fart mot toppen også her hjemme med et rekordstort førsteopplag på 50.000 eksemplarer. Tom Egeland ga den på fredag terningkast fem i VG: «Er du sart, følsom og lettskremt, er ikke dette noe for deg. For oss viderekomne krimlesere, er Lars Kepler en fryd å lese.» Bak pseudonymet Lars Kepler står, som mange kjenner til, ekteparet Alexandra og Alexander Ahndoril. De har vært her på Krimfestivalen og Krimfest mange ganger, og nå er de klare for nytt norgesbesøk.

Les også:
Tom Egeland om Keplers «Kaninjegeren»
Rekordopplag for Keplers nye krim «Kaninjegeren»

Norske topp-navn
Det norske krimåret har vært strålende. Torkil Damhaug fikk både seksere og femmere for En femte årstid som kom ut rett før påske, og også Hans Olav Lahlum og Chris Tvedt har fått  kjempekritikker for henholdsvis Sporvekslingsmordet og Den som forvolder en annens død. De tre vil samtale med Marte Spurkland om norsk krims posisjon under tittelen: «Norsk krim – den nye laksen».

Smakebiter fra fra to av vinterens krim-høydepunkter
På Krimfest vil du også få høre opplesning fra to av vinterens krimhøydepunkter. Vi har valgt ut to forfattere som vi forventer får det store kommersielle gjennombruddet på nyåret: Eystein Hanssen leser fra sin nye thriller Jaget, og Sigbjørn Mostue leser fra sin nye krim skrevet sammen med Johnny Brenna Operasjon Hades.

Tid og sted
Krimfest skjer i Cappelen Damm-huset (Akersgaten 47/49) tirsdag 22. november kl 1900. Det er gratis inngang, og de 250 første får goodiebag og velkomstdrink.

Innlegget Vi inviterer til Krimkveld tirsdag 22. november dukket først opp på Forlagsliv.

Bøker er den beste julegave. I dagene fremover vil jeg gi tips om de beste harde pakkene i år. I dag er det krimtips blant årets norske krimromaner med bl.a. bøker av Karin Fossum, Tom Egeland, Torkil Damhaug og Jørn Lier Horst.

2016 har vært et meget godt krim-år, så her er det lett å finne bøker å anbefale. Jeg har lest mange av årets krim-bøker, men langtfra alle. Noen av mine favoritter som Gunnar Staalesen, Tom Kristensen og Unni Lindell glimrer ved sitt fravær for jeg har ikke fått leste deres siste bøker ennå. I tillegg til å være preget av min subjektive lesning, vil det være en viss overvekt av bøker fra Cappelen Damm, ganske enkelt fordi det er vårt forlags bøker jeg leser mest.

FREMRAGENDE FOSSUM: Karin Fossum: Hviskeren        

Anmelderne var fra seg av begeistring for Hviskeren. Til nå har boken fått åtte terningkast seks og flere anmeldelser på samme nivå der de ikke bruker terninger. Kanskje er det klart for den første forfatteren som får sin tredje Rivertonpris. Ragna Riegel er 46 år, bor alene i barndomshjemmet og jobber på Europris. Foreldrene hennes er døde, og den eneste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel: «DU SKAL DØ». Da skjønner Ragna at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg. Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd.

«Hviskeren er en roman som kan måle seg med hva som helst både i og utenfor kriminallitteraturen.» – Fredrik Wandrup, Dagbladet, Terningskast 6

«Hviskeren er bedre enn Rivertonvinneren Helvetesilden, og inneholder alt som gjør Fossum til en av Norges fremste krimforfattere.» – Elin Brend Bjørhei, VG, Terningskast 6

«Et nytt høydepunkt i norsk krims mest spennende forfatterskap.» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, Terningskast 6

«(…) en ener i den hjemlige kriminallitteraturen.» – Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

LES MER OM HVISKEREN HER.

MØRKT OG MESTERLIG: Torkil Damhaug: En femte årstid

Torkil Damhaug er lege og psykiater og har i mange år være en av Norges beste krimforfattere. Han fikk Rivertonprisen i 2011 for Ildmannen, men mange med meg syns likevel at åretes krim En femte årstid er enda bedre og hans aller beste bok.  Ann, Victor, Helene og Nicolai er fire ungdommer som henger sammen. De prøver ut ting, og alt er ikke like smart. En av de tingene de ikke burde gjort, var å stenge en klassekamerat inne i kjelleren på den nedlagte fabrikken nede ved elva, der det en gang skjedde en grusom ulykke. Kort tid senere er to av de fire ungdommene funnet døde, og den tredje er forsvunnet. Vi følger ungdommer som blir drevet mot det fatale av krefter de ikke forstår, og vi møter en far som vil gjøre alt for å finne sin datter.

«Spennende, smart og spenstig skrevet! (…) På mange måter har Damhaugs bøker vel så mye til felles med tradisjonell, psykologisk romankunst som med mye av dagens intrigedrevne krimlitteratur. Og det er ment som en kompliment!» – Sindre Hovdenakk, VG  Terningkast 6

«Mørkt, mangefasettert, mesterlig.» – Stavanger Aftenblad  Terningkast 6

«Den femte årstid er en ypperlig eksistensiell thriller, et nervepirrende drama på høyde med de beste av norsk og internasjonal krim.» – Ola Hegdal, Dagens Næringsliv
«en mesterlig konstruert studie av et ungdomsmiljø i den mest livsfarlige følsomme tida, da alt kan skje.» – Fredrik Wandrup, Dagbladet Terningkast 5

FOLKETS FAVORITTFORFATTER MED DRAP OG UFO-MYSTERIER I HESSDALEN: Gert Nygårdshaug: Budbringeren

Gert Nygårdshaug har et fascinerende, i særklasse originalt og utfordrende forfatterskap å vise til, og serien om Fredric Drum og Skarphedin Olsen finner du ikke maken til. I Budbringeren får vi et nytt møte med den eksentriske Kripos-etterforskeren Skarphedin Olsen. Han nyter en bedre middag på nevøen Fredric Drums gourmetrestaurant, men gleder seg mest av alt til en etterlengtet fisketur til Hessdalen, en dal også kjent for merkelige lysfenomener noen mener er UFO’er. På vei hjem fra restauranten hører de et skudd, og de finner restaurantens siste gjest, skutt, liggende på fortauet. Etter hvert viser det seg at den drepte er en anerkjent forsker som har tilbragt den siste tiden i Hessdalen. Og da – mot sin vilje – blir Olsen beordret til å etterforske saken, og fisketuren blir spolert.

«(…) for det uortodokse er en vesentlig side av Gert Nygårdshaugs krimromaner. Og i årets roman dyrker han det med uovertruffen sjarm.» – Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

«Det gir en god og varm følelse å lese «Budbringeren». Ikke på grunn av åndeløs spenning. Mest på grunn av den humrende spesielle stemningen, og de fint tilhogde setningene: «et ansiktsuttrykk som kunne ha skremt fanden opp i sin egen svovelgryte». – Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad, terningskast 5

«Det er spenning, krim, mystikk og humor i en stor herlig klase av knallgod underholdning.» – Zeldajenta, Blogspot, Terningskast 6

DEN TIENDE BOKEN MED HANNE WILHELMSEN: Anne Holt: I støv og aske

Jeg hadde gleden av intervjue Anne Holt i Bokbaren på Grefsenkollen for noen uker siden, og hun var like opplagt der som i de to siste bøkene hennes – som er av aller beste Holt-merke. I I støv og aske har dramaet i 2016 en bakgrunnshistorie i en tragedie som skjedde for femten år siden. I 2001 omkom tre år gamle Dina i en tragisk bilulykke. En tid senere døde Dinas mor under mystiske omstendigheter, og faren Jonas ble dømt for å ha drept henne. I 2016 får Henrik Holme den gamle saken på bordet, og han forsøker å overbevise sin mentor Hanne Wilhelmsen om at Jonas kan ha blitt uskyldig dømt. Holme og Wilhelmsen oppdager at saken kan ha forbindelse med en eksentrisk bloggers selvmord og med kidnappingen av barnebarnet til en nyslått Eurojackpot-millionær. Nå kommer Hanne Wilhelmsen for alvor på banen.
«… vellykket og forfriskende Anne Holt-utgivelse.» – Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

«… en god, klassisk konstruert intrige, med utspekulerte løsninger.» – Geir Rakvaag, Dagsavisen

ADVOKATKRIM I TOPPKLASSE: Chris Tvedt: Den som forvolder en annens død 

Sist Chris Tvedt skrev om forsvarsadvokat Mikael Brenne i Dødens sirkel, fikk han Rivertonprisen. Etter tre kritikerroste bøker om Kripos-etterforsker Edvard Matre vender Chris Tvedt nå tilbake til Mikael Brenne, som endelig får en sak han tror han kan vinne.

En tidligere voldsdømt rockemusiker har stor suksess som forfatter med selvbiografiske tekster. Så blir hans litterære mentor drept, og mistanken rettes mot rockemusikeren. Mikael Brenne tar saken og kjenner den anklagede så vidt fra før. Endelig tror han at han har fått en drapssak han kan vinne. Riktignok blir Brenne litt forstyrret av at hans nye romanse plutselig avslutter forholdet, og at han får trusselbrev. Likevel er han så trygg på at han har en god sak at han glemmer kanskje den viktigste regelen i retten, aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret. Utfallet blir ikke bare en tapt sak, men også et tapt liv.

«Nok en fulltreffer fra Chris Tvedt. Advokathelten Mikael Brenne er tilbake. Det er mye å glede seg over i bokseriens sjette bind. Plottet er velutviklet, med tråder som flettes fint inn i hverandre og tar overraskende vendinger. […] en underholdende og spennende norsk kriminalroman.» – Erlen Liisberg, Bergens Tidende

«Gjennomarbeidet og proft.» – Cathrine Krøger, Dagbladet

WILLIAM WISTING SOM UNG MANN: Jørn Lier Horst: Når det mørkner

I år har Jørn Lier Horst skrevet en usedvanlig kort roman, men det er deilig å kunne bli ferdig med en god krim i løpet av en kveld. Her får du en nostalgisk krim med en ung William Wisting i hovedrollen.

Stavern 1983: Det nærmer seg jul, og snøen faller tungt. William Wisting er nyslått tvillingpappa og en fersk og ambisiøs konstabel på politivakta. Under et brutalt ran havner han plutselig i sentrum for dramatiske begivenheter, men mer erfarne politimenn overtar etterforskningen. En vennetjeneste fører ham imidlertid på sporet av en annen forbrytelse. En ikke bare uoppklart, men sannsynligvis også uoppdaget drapssak. Bortgjemt på en forfallen låve står en gammel bil med kulehull i. Og mye tyder på at sjåføren ikke kom levende fra det.

Saken skal forme William Wisting som politimann og gi ham en innsikt han vil bære med seg resten av sin yrkeskarriere: Slekt skal følge slekters gang.

«Når det mørkner er rendyrket nordic noir. Horsts skildringer av en politimanns hverdag er som vanlig solide og interessante, og krimplottet er godt konstruert. Vi har tross alt å gjøre med en av Norges mest erfarne krimforfattere.» – Elin Brend Bjørhei, VG

«Ny topproman fra Lier Horst» – Sven Gjeruldsen, Tvedstrandposten

STAFETT ER STAFETT: Hans Olav Lahlum: Sporvekslingsmordet                     

Aldri før har du vel lest en krim der åpningen er et mord på en av skiløperne i en stafett i Holmenkollen? Kanskje er det Hans Olav Lahlums konsulent verdensmester Astrid Uhrenholdt Jacobsen som har inspirert ham til å skrive en ski-krim. I alle fall er åpningen av det overraskende slaget: Den 13. januar 1973 blir stortalentet Ingeborg Hole Samuelsen skutt under siste-etappen i en skistafett i Holmenkollen. Jo mer politietterforsker K2 graver under den tilsynelatende udramatiske overflaten i livet til den drepte ungjenta, desto flere dramatisk hendelser finner han frem til. Drapsofferet var adoptert og levde alene med adoptivmoren i en temmelig kjølig atmosfære. Ingeborg tålte ikke morens nye kjæreste, dessuten lette hun intenst etter sannheten om sitt opphav. Etterforskningen av drapet på skiløperen Ingeborg i 1973, veves sammen både med et uoppklart drap fra Oslo anno 1941 og et uoppklart forsvinningsmysterium fra Østfold 1956.

«Sporvekslingsmordet er så langt hans beste kriminalroman. Selv en som ikke elsker kriminallitteratur vil ha stor glede av å lese boken.» – Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten, Terningkast 6

«Denne kriminalromanen er en fryd å lese! Helt klart Hans Olav Lahlums mest ambisiøse og beste kriminalroman til nå, full av spor i alle retninger og imponerende fullført.» – Liv Lysaker, LO-aktuelt

«(…)klokker i mål med sin beste K2-bok hittil» – Jarle Natland, Stavanger Aftenblad

BJØRN BELTØ ER TILBAKE: Tom Egeland: Djevelmasken

Bjørn Beltø er tilbake i Tom Egelands sjette bok om ham. Tidligere har Beltø vært ute i den store verden for å «grave» opp mysterier, men denne gang utspiller handlingen seg i den norske bygda Juvdal. En ung lokalavis-journalist blir drept i 2015 mens han jobber med en bok om lokalhistorie. Det pussige er at han blir funnet drept akkurat der kallskapellan Pontius Fjeldberg ble funnet død i 1963. Den gang fant aldri politiet ut om kapellanen hoppet eller om han ble kastet ut. I 1963 spilte en djevelmaske fra  den okkulte predikanten Conrad Krämer fra 1708 en sentral rolle. Og også i 1708  var det et mystisk dødsfall på samme sted. Bjørn Beltø har ingen enkel jobb når han skal finne sammenhengene mellom dødsfallene med flere århundre mellom.

Djevelmasken er mer neddempet enn Egelands tidligere bøker, der han jo har gått Dan Brown en høy gang  med religiøse mysterier med elleville konspirasjoner. Denne gangen har Egeland villet skrive et nærere og tettere drama i et «trangt» miljø, og han lykkes svært godt ikke minst med å skape spennende karakterer.

«I kjent stil boltrer Egeland seg i besnærende teologiske tablåer og fantasieggende hypoteser.» – Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

«Mørke historier, mystiske historier og gode historier. Det er få som kan den kunsten bedre enn ham.» – Geir Tangen, VG

«… spenningen og den mørke stemningen holdes ved like hele veien.» – Geir Rakvaag, Dagsavisen

MONSTER-SUKSESS FOR JÆGER: Jørgen Jæger: Fortielsen

Innlegget Krimtips til jul dukket først opp på Forlagsliv.

Før årets utgave av mine julegavetips/konkurrentanbefalinger har jeg gjort enkelte iøynefallende justeringer av opplegget. Mine tips fremlegges i år ikke bare som en artikkel på forlagets hjemmeside, men også og først gjennom et foredrag på Eldorado bokhandel. Videre er anbefalingene mine i år avgrenset til nye bøker skrevet av norske forfattere, og de presenteres i form av to lister med plassering og terningkast for hver bok.

Ellers er det meste som vanlig. Både i klassen for skjønnlitteratur og i klassen for sakprosa utgis det nå svært mange spennende nye titler hvert år. Det gir seg selv at jeg heller ikke i år har hatt praktisk mulighet til å lese alle som kan være kandidater til mine topplister, og at utvalget blir sterkt preget av mine litterære smaksløker. Kort sagt er det ingen grunn til å fortvile om man ikke er på listen selv om man har utgitt en bok i år – og kanskje grunn til et lite gledeutbrudd hvis man er kommet med.

Generelt er det mitt inntrykk at det norske bokåret 2016 var et variert og sterkt år hva angår sakprosa, selv om det var relativt tynt på politiske biografier og noen andre undersjangere. For skjønnlitteraturen ble det alt i alt et middels godt år. Med et stort unntak for Jo Nesbø kom nesten alle Norges mest kjente krimforfattere med nye romaner i 2016, og en rekke godt etablerte forfattere leverte nye sterke bøker i den sjangeren. Man så noe av det samme mønsteret på annen skjønnlitteratur: Flere veteraner holdt god standard med nye bøker, men man aldri ikke den kometen som for eksempel kom i form av Maja Lunde i 2015.

Mine egne bøker er selvsagt holdt utenfor konkurransen her. For øvrig er det å si at Bok-Norge fortsatt er relativt lite, og at jeg har møtt så godt som alle forfatterne som jeg anbefaler her. Det er riktig å kalle noen få av dem for personlige venner og noen svært få for nære venner. Samtidig har jeg mange venner som har utgitt bøker i år uten å komme med på listene mine her. Cappelen Damm, forlaget som administrerer denne bloggen og utgir mine bøker, er også forlaget med flest bøker på listene mine. Bøker fra åtte andre forlag er imidlertid kommet med, og to tredjedeler av bøkene på disse to listene er ikke utgitt på Cappelen Damm.

Avslutningsvis nevnt var min opprinnelige plan bare å ta med ti bøker på hver av de to listene. Det ble imidlertid så mange gode kandidater og så jevnt om de siste plassene der, at jeg endte opp med å ta med tolv.

Så til temaet for denne artikkelen, nemlig de to anbefalingslistene. Vi begynner med skjønnlitteratur – og på tolvteplass.

12. Nina Lykke: Nei og atter nei (Oktober)

Første del av denne roman er en svart og til dels rasende festlig satire over vår tids Norge, og over den til tider uutholdelige letthet og tomhet mange mennesker kan oppleve som del av den materielt privilegerte middelklassen i verdens rikeste land. Andre del gled over til en nesten seriøs og lett depressiv historie om et trekantdrama – før boken bråstopper nærmest i luften. Andre halvdel levde for meg altså ikke opp til de store forventningene skapt av første halvdel, men sluttresultatet ble likevel en litt tankevekkende og svært lattervekkende leseopplevelse. Pluss i margen ble det dessuten for en sjeldent treffende kombinasjon av forfatternavn, boktittel og innhold. Nei og atter nei er herved anbefalt som julegave til alle med sans for skråblikk på vår tids Norge – og alle med litt svart humor.

11. Tom Kristensen: Pandora (Aschehoug)

Tom Kristensen hadde 15-årsjubileum som spenningsforfatter i 2016 – og markerte det med å skrive en av sine beste spenningsromaner. I og for seg får jeg fortsatt ikke helt tak på den kvinnelige heltinnen, journalisten Stine Lindh, som 12 år etter at hun mirakuløst overlevde Profitøren nå gjør comeback i en helt annerledes roman. Hovedsaken i denne sjangeren er imidlertid ikke å levere dype og troverdige karakterskildringer, men å levere romaner som klarer å holde drivet og spenningen i handlingen oppe uten å virke totalt urealistiske. Det klarer Tom Kristensen igjen. Aktualiteten er skremmende god når kjemisk krigføring, terrorangrep og elektronisk overvåkning nå er hovedtemaer, og Kristensen benytter samtidig anledningen til å ta opp homofiles problemer i møte med religiøs ekstremisme og homofobi i egen familie. Pandora anbefales som julegave til alle som liker en god spenningsroman, samt til andre med interesse for overvåkning og terror i vår tid.

10. Roar Ræstad: Elven (Vigmostad Bjørke)

Elven er historikeren Roar Ræstads andre historiske krimroman fra Trondheim under 2. verdenskrig, hvor hans politietterforsker Gabriel Navarseth kjemper for sitt liv, sin familie og sin samvittighet i en livsfarlig gråsone mellom nazister og motstandsfolk. Resultatet blir en spennende krimroman som samtidig er en tankevekkende historisk roman. Hovedpersonen og hans familie er fiktive, men romanen byr også på tankevekkende møter med en rekke sentrale aktører fra Trondheims og Trøndelags ofte undervurderte krigshistorie. Det er trist å se at salgstallene til Roar Ræstad fortsatt ligger langt under nivået fra anmeldelsene, og lett sjokkerende å se at denne boken ikke ble kjøpt inn av Kulturrådet. Elven anbefales herved som julegave til alle som liker klassisk krim, alle som liker historiske romaner, og alle med interesse for 2. verdenskrig i Norge.

9. Ketil Bjørnstad: Verden som var min: Syttitallet (Aschehoug)

Jeg var en av de avventende skeptiske som tok feil da multitalentet Ketil Bjørnstad forleden år og under overskriften Verden som var min, lanserte planen om å skrive seg gjennom både sitt eget liv (etter tidlige barneår) med en mursteinsroman per tiår. Balansene med hva fra forfatterens liv som kan ha allmenn interesse og hvor mye av det som bør tas med, forblir en åpenbar utfordring i en slik romanserie. De balansene forblir imidlertid langt mindre problematiske, og resultatet langt mindre egosentrisk, i tilfellet Bjørnstad enn i tilfellet Knausgård. Interessante doser politisk og kulturell norgeshistorie og verdenshistorie, samt en erfaren og fortsatt lett dansende fortellerstemme, gjør at man med glede henger med gjennom ti år, 110 kapitler og 795 sider. Bind to i serien er herved anbefalt som julegave til alle med et minimum av interesse for 1970-tallet – og særlig til de født senest på 1960-tallet.

8. Karin Fossum: Hviskeren (Cappelen Damm)

Årets roman fra veteranen Karin Fossum var om man skal tro anmeldelsene både en av hennes aller beste romaner og en av årets aller beste norske. Jeg er en av de som var svært begeistret for Helvetesilden i fjor, men som er litt mer forbeholden til denne. Som krimroman betraktet har jeg mange på listen foran denne i år: Teksten er i så måte altfor lang sammenlignet med plottet, og sluttpoenget var i mine øyne mer suspekt enn kreativt. Teksten skjemmes dessuten også av enkelte iøynefallende glipptak og logiske brister: Et eksempel er at den kvinnelige hovedpersonen er 46 år ifølge side 175, mens sønnen hennes er 34 år ifølge side 177. Selv om Karin Fossum skriver med en politietterforsker i hovedrollen, forstås hun imidlertid best som en av de store sosialrealistene og psykologiske forfatterne fra de siste tiårenes norske litteratur. Både som sosialrealist og psykologisk forfatter leverer hun igjen formidabelt i denne Simenon-inspirerte roman, om den ensomme og hviskende butikkarbeideren Ragna Riegels tragedie. Den anbefales som julegave til alle med et minimum av interesse for menneskesinnet, og særlig til lesere som ønsker å se og forstå de psykisk syke blant oss.

7. Tom Egeland: Djevelmasken (Aschehoug) Terningkast 5

Den tidligere journalisten Tom Egeland fikk som spenningsforfatter sitt store gjennombrudd med romanen Sirkelens ende i 2001, da han for første gang lanserte den lite selvsikre arkeologen Bjørn Beltø som en på flere måter paradoksal helteskikkelse. 15 år senere er Egeland oversett til 24 språk, og både han og Beltø er trygt etablert i elitedivisjonen av norske spenningsforfattere. Denne sjette Beltø-romanen er, om man skal tro snittet av anmelderne, en liten nedtur. Jeg tillater meg å være uenig, og tolker det motsatt av flere anmeldere positivt at Egeland varierer ved å legge handlingen til et norsk bygdemiljø. Djevelmasken er definitivt den norskeste romanen i serien så langt, og trolig også den minst urealistiske. Med handling spredt utover mer enn 250 år, dobbel forhistorie og tallrike referanser til religionshistorie er det likevel et svært ambisiøst prosjekt. Jeg blir som vanlig imponert når Egeland etter vel 500 sider klarer å lande ta ned alle ballene han tidligere har kastet opp i luften på en overbevisende måte. Djevelmasken anbefales som julegave til: Alle tidligere venner av Bjørn Beltø, samt til de som liker mer klassisk og realistisk krim fra landlige norske omgivelser.

6. Tegne-Hanne: Ambisjoner minus gjennomføringsevne (Egmont)

Å sammenligne tegneseriebøker med romaner er åpenbart en vanskelig øvelse. Men sakprosa kan det ikke kalles og årets beste tegneseriebok fortjener en plass på listene mine. Den fortsatt bare 27 år gamle Hanne Monge Sigbjørnsen, alias Tegne-Hanne, er fortsatt aktiv blogger og markerte seg i 2016 også som samfunnsdebattant med en mye omtalt og godt illustrert kronikk i Aftenposten. Best lykkes hun likevel som tegneserieskaper, med sin særegne naivistiske strek og sin uvanlig store mengde tekst utenfor stripene. Den slagferdige, selvironiske og svært moderne kvinneskikkelsen som Anne-Kat Hærland for ti år siden var i TV-ruten, er Tegne-Hanne nå i ferd med å bli i tegneserierutene. Ambisjoner minus gjennomføringsevne er en nærmest genial tittel på en bok som både for forfatteren og forlaget innebærer et videre løft etter fjorårets lovende debut. Jeg venter med spenning på fortsettelsen – og anbefaler i mellomtiden denne som julegave til alle tegneseriebokvenner og alle andre med et nødvendig minimum av humor og skråblikk. De fleste under 40 vil nok like denne bedre enn de fleste over 60.

5. Gunnar Staalesen: Storesøster (Gyldendal)

39 år etter oppstarten inntar Varg Veum-serien til Gunnar Staalesen en unik posisjon i norsk krimlitteraturs historie. For en som har vært gjennom utfordringen med å fornye en egen krimromanserie uten å redusere kvaliteten gjennom roman fem, seks og sju, er det umulig ikke å bli imponert av hvordan Staalesen på 2010-tallet igjen klarte å snu pilen oppover med sin series roman nummer 15 og 16. Nummer 17 var i mine øyne ingen videre opptur, men klart noe nytt sammenlignet med alle de tidligere. Årets Veum-roman er blitt nummer 18 i rekken, og inneholder nye elementer både med et motorsykkelmiljø, med at deler av handlingen legges til Haugesund og med avsløringen av at Varg Veum har en eldre halvsøster. Staalesen er ikke helt på hjemmebane i motorsykkelmiljøet og plottet går kanskje litt for mye i fotsporene fra noen av hans tidligere, så resultatet blir alt i alt en roman i midtsjiktet til Veum-serien. Men midtsjiktet av Veum-serien innebærer altså toppsjiktet ikke bare for årets krimromaner, men også for årets romaner. I en tid hvor stadig flere yngre skjønnlitterære forfattere krever over 500 sider, får den Chandler-inspirerte Staalesen fortsatt med imponerende mye på under 350. Året før sin 70-årsdag er Staalesen fortsatt en opplagt forteller med godt språk og troverdige karakterer. Han opprettholder trygt sin status både som den store nestoren blant norske krimforfattere og som en av de store sosialrealistene i norsk litteratur. Det er sterkt å håpe forfatteren henger med over på 2020-tallet, som i så fall blir hans syvende tiår (!?) som romanforfatter. I mellomtiden anbefales denne i 2016 som julegave til alle tidligere lesere av Varg Veum, samt eventuelle nye lesere med interesse for sosialrealisme og/eller klassisk krim.

4. Torkil Damhaug: En femte årstid (Cappelen Damm)

I den stadig mer yrkesspesialiserte floraen av norske krimromanforfattere, er Torkil Damhaug altså psykiateren som er blitt en av Norges fremste forfattere av psykologisk krim (samt et interessant eksempel på at man kan gjøre suksess som skjønnlitterær forfatter selv om man har studert litteraturvitenskap). I likhet med Karin Fossum beveger Damhaug seg i utkanten av krimlitteraturen, og forstås kanskje best som en litterær sosialrealist og psykologisk forfatter med en lett dragning mot krimmysterier. Han fikk Rivertonprisen for den kritikerroste romanen Ildmannen i 2011, og fikk i vår om mulig enda bedre anmeldelser for En femte årstid. Det er per definisjon ikke en ungdomsroman, men legger seg nær opp til sjangeren med sin bruk av en gruppe unge hovedpersoner som først blir gjerningsmenn og så ofre. 57-årige Damhaugs tilpasning av språket til denne aldersgruppen er i seg selv verdt billetten inn i hans litterære univers, og det store spørsmålet om ondskapen i menneskers natur blir med gjennom alle bokens 574 sider. Jeg venter med spenning på når og hvor den eksklusive og kvalitetsbevisste romanforfatteren Torkil Damhaug igjen vil slå til. I mellomtiden anbefales årets roman til alle som liker dype og tankevekkende romaner fra vår norske samtid, med eller uten et krimmysterium.

3. Chris Tvedt: Den som forvolder en annens død (Cappelen Damm) Terningkast 6

De siste årene har Chris Tvedt, sammen med sin ektefelle Elisabeth Gubrandsen, gjort betydelig suksess med romantrilogien om kripos-etterforskeren Edvard Matre. Til årets roman dukket opp, hadde jeg nesten glemt at Tvedt jo før det var bergensadvokaten som hadde skrevet seg opp til å bli Norges beste forfatter av realistisk advokatkrim, gjennom de fem romanene om den høyst uortodokse og sammensatte forsvarsadvokaten Mikael Brenne. Selv om hovedpersonen er advokat og ikke privatdetektiv, og selv om det først i denne roman bekreftes at byen er Bergen, plasserer Tvedt seg nær opp til både Bergensmiljøet og sosialrealismen fra Staalesens Veum-romaner. Brennes forrige opptreden kom med Dødens sirkel i 2010, og innbrakte Chris Tvedt en vel fortjent Rivertonpris. Den som forvolder en annens død starter med en ny outrert, besnærende og tilsynelatende ganske håpløs klient, i form av en tidligere voldsdømt rockemusiker som nå er i ferd med å gjøre suksess som forfatter. Noen uhyggescener i landlige omgivelser fungerer godt og bidrar til at denne boken blir et nytt høydepunkt i forfatterens beste serie. Forhåpentligvis går det ikke seks år før Mikael Brennes neste opptreden i og utenfor rettssalen. I mellomtiden kan hans comeback trygt anbefales for kvalitetsbevisste krimlesere generelt og jurister spesielt.

2. Jon Michelet: En sjøens helt: Brennende skip (Oktober) Terningkast 6

Uansett hva man måtte mene om hans politiske ståsteder gjennom de siste fem tiårene, så har forfatteren Jon Michelet hele tiden vært en uvanlig engasjerende forteller i norsk litteratur. Og uansett hva anmeldere måtte mene om realismen i noen av dialogene mellom sjøfolkene der, så har han på 2010-tallet opplevd sin karrieres største fremgang med sitt storslåtte romanepos om den unge skogsmatrosen Halvor Skramstad og andre norske krigsseileres liv og innsats under 2. verdenskrig. Fem bind på til sammen over 2500 sider om et så stort og krevende historiske tema er en imponerende femårsplan. Å gjennomføre den blir en formidabel prestasjon når man tar i betraktning at forfatteren er en mann som nå har passert 70, og som tidlig på 2010-tallet hadde alvorlige helsemessige problemer. Også årets roman kunne kanskje med fordel vært redigert litt strammere. Men det er gammelt nytt at Michelet har litt for mye på hjertet, og at han alltid er meningsfull i betydningen alltid full av meninger. Han gjennomfører i dynamisk driv frem til en forrykende avslutning i Leyte-slaget – som er bemerkelsesverdig lite kjent selv blant historikere, selv om Michelet argumenterer godt for at det er verdenshistoriens største sjøslag. Det er mye norsk historie og verdenshistorie i denne boken, men fra først til sist er den en forrykende ny roman helt på høyde med de tidligere i serien. Jeg venter med spenning på seriens avslutning – og anbefaler i mellomtiden nest siste bind til alle lesere med et minimum av interesse for krigen og/eller norsk sjøfartshistorie.

1. Vigdis Hjort: Arv og miljø (Cappelen Damm) Terningkast 6

Om man skal tro litteraturanmelderne, blir 2016 et av årene hvor årets mest omdiskuterte norske roman også er den mest minneverdige. Jeg er enig med de mange som har lovpris dette intense romandramaet, om en dypt splittet norsk familie som fortsatt sliter med å komme over hendelser fra mange tiår tilbake. Temaet med misbruk av barn som holdes skjult ut den voksne overgriperens levetid er skremmende aktuelt. Den kvinnelige jeg-personen har åpenbart noen likhetstrekk til forfatteren, men det er blitt en etablert del av Vigdis Hjorts arbeidsmetode. Sett fra min avstand er de selvbiografiske innslagene mindre påfallende og forstyrrende her enn i enkelte av Hjorts tidligere romaner. Arv og miljø er et fyrverkeri av en roman og samtidig en brannfakkel av et innlegg i en stor og viktig samfunnsdebatt. Resultatet blir et åpenbart høydepunkt i Vigdis Hjorts forfatterskap – og en åpenbar førsteplass på min liste over årets anbefalinger i klassen for norsk skjønnlitteratur! Arv og miljø er herved anbefalt til alle som ikke alt har lest den!

Innlegget Årets konkurrentanbefalinger – Skjønnlitteratur dukket først opp på Forlagsliv.

Fra anbefalingene av romaner og krim går vi direkte over til nedtellingen i klassen for sakprosa. 

12. Hallvard Notaker: Amerikansk valgkamp – Image, penger og moderne politikk (Cappelen Damm)

Min største innvending da jeg i august leste denne boken av historikerkollega Halvard Notaker, var illustrerende nok at jeg syntes den med sine 224 sider var litt for kort. Boken kunne blitt litt lenger og enda bedre med et kronologisk kapittel om presidentvalgkampene fra etterkrigstiden, men de eksisterende tematiske kapitlene gir en fremragende innføring i ulike sider av amerikanske valgkamper og hvilke lærdommer man kan trekke av dem. Fire måneder senere blir det et stort spørsmål hvor mye lærdommer fra tidligere valgkamper er verdt, all den tid det i år endte med at Donald Trump vant valget etter en valgkamp som brøt med det meste også hva angår strategi og gjennomføring. Det skal definitivt ikke kollega Notaker få skylden for, og boken hans er fortsatt en svært god julegave til alle med et minimum av interesse for amerikansk politikk og/eller valgkamper.

11. Øivind Bratberg: Roald Dahl. Grensesprengeren (Dreyer)

36 år gammel er Storbritannia-eksperten Øivind Bratberg fortsatt tidlig i sin akademiske karriere. Likevel er han allerede etablert som en av de fremste formidlerne blant norske statsvitere – både muntlig og skriftlig. Som vanlig er med bøker utgitt i anledning et stort jubileum, kan det nok godt sies at denne biografien over barneboklegenden Roald Dahl kunne blitt enda bedre med litt lenger betenkningstid. Forlaget kunne da forbedret korrekturen, og forfatteren kunne ha fått inn litt mer nytt innhold for eksempel gjennom kontakt med familien og andre som kjente årets 100-årsjubilant. Denne boken er imidlertid ikke ment å være et vitenskapelig arbeid som utfordrer to svært omfattende engelskspråklige biografier om Roald Dahl. Den er ment å være en lett tilgjengelig norskspråklig introduksjon til Roald Dahl, som setter et ekstra fokus på betydningen av hans norske avstamning. I så måte lykkes boken godt: Den tegner et balansert bilde av hovedpersonen, og får dessuten et pluss i margen for flotte fotoillustrasjoner fra viktige åsteder i hans liv. Herved anbefalt til alle som leste Charlie og sjokoladefabrikken eller andre av Roald Dahls klassikere som barn – og til alle andre med interesse for litteraturhistorie eller Storbritannia.

10. Tor Bomann-Larsen: Hjemlandet. Haakon & Maud VII. (Cappelen Damm)

Tor Bomann-Larsen er en av vår tids store norske biografiforfattere – og hans storverk om Haakon VII er i ferd med å bli den moderne norgeshistoriens mest monumentale biografiserie. Bind 7, som dekker krigsårene 1941-45, kom midt under valgkampinnspurten i USA og inneholdt dessuten ingen sensasjonsavsløringer fra privatlivet til medlemmer av kongefamilien. Dermed ble naturligvis medieoppslagene færre og oppmerksomheten mindre enn tilfellet var for noen av de tidligere bindene i serien. Fra et biografiperspektiv er det et mulig ankepunkt at hovedpersonen i lange perioder forsvinner ut av fokus, men det er samtidig et spennende fortellergrep med raske vekslinger mellom storpolitiske ledere, medlemmer av kongefamilien og sentrale aktører i London-regjeringen. Enkelte steder kunne jeg ønsket meg at forfatteren hadde klargjort sine konklusjoner bedre, men det har vært et bevisst grep for Bomann-Larsen å la leserne konkludere selv. Tidsperioden er en av de mest krevende og viktige i Haakon VIIs liv, og implisitt kan boken gi den oppmerksomme leser viktig ny innsikt om kongens betydning så vel som London-regjeringens interne samarbeidsforhold og kontakt med hjemmefronten. Herved anbefalt som julegave til alle monarkister – samt alle andre med interesse for historien om Norge i 2. verdenskrig.

9. Atle Grønn: Sjakken eller livet (Cappelen Damm)

De siste tre årene har, i forlengelsen av sjakkens gjennombrudd som TV-sport, sett flere spennende sjakkrelaterte bøker utgitt på de store norske forlagene. Atle Grønn, som på fritiden er internasjonal mester i sjakk og i arbeidstiden en uvanlig ung professor i russisk, har med dette skrevet den mest interessante av dem. Vil man være negativ kan man påpeke noen små mangelsykdommer: Boken kunne vært mer komplett dersom den hadde fortalt mer om norsk sjakkliv utenfor Oslo Schakselskaps ærværdige vegger, og mer om sjakkens utvikling og posisjon i verden utenom det tidligere sovjetsamveldet. Men Sjakken eller livet er ingen vitenskapelig bok: Den forstås best som et langt, engasjerende og interessant kåseri om sjakkspillets natur, historie og kultur. Historisk er Grønn tydelig inspirert av André Bjerkes klassiske Spillet i mitt liv, men høyst bevisst har Grønn gjort sin bok mer tilgjengelig for allmennleserne ved å klare seg uten lange varianter og med et fåtall diagrammer. Språklig tilhører Grønn eliteserien også sammenlignet med skjønnlitterære norske forfattere. Sjakken eller livet er herved anbefalt som julegave til alle med et minimum av interesse for sjakk og/eller tidligere Sovjetsamveldet. Jeg lærte noe nytt om begge deler mens jeg leste den.

8. Frank Rossavik: Blant republikanerne (Cappelen Damm)

Journalisten Frank Rossaviks nyanserte og reflekterte beretning om sin rundreise i USA, og om møter med mer og mindre konservative republikanere der, var den første av årets nye norske bokutgivelser om USA. Ved årets slutt står det igjen som den mest interessante, ettersom forholdet mellom republikanerne og presidenten deres nå blir et nøkkelspørsmål for de neste fire årene. Metodisk går boken inn i en ny tradisjon for norske reportasjebøker som lar ulike mer og mindre kjente innbyggere fra andre land komme til orde med sine synspunkter på situasjonen der, og hvor forfatteren etter å ha bidratt med noen egne refleksjoner i stor grad overlater til leseren å trekke konklusjoner. Vårens anmeldelser av boken avspeilet i betenkelig stor grad anmeldernes politiske ståsted, i den forstand at anmelderne ble mer positive til boken jo mer positive de var til republikanerne. Jeg skal med glede gå mot den strømmen og anbefale denne boken, selv om jeg på ingen måte sympatiserer med partiet omtalt der. Blant republikanerne er herved anbefalt som julegave til alle som ønsker å forstå dagens situasjon USA – og til alle andre med et minimum av politisk interesse.

7. Ivo de Figueiredo: En fremmed ved mitt bord (Aschehoug)

Jeg har egentlig utviklet en betydelig skepsis til sjangeren med offentlig kjente personer som betror offentligheten en mer eller mindre traumatisk historie om et eller flere avdøde familiemedlemmer. Bak sin tidvis litt overdrevne bruk av patos er historikeren Ivo de Figueiredo imidlertid en uvanlig perspektivrik sakprosaforfatter, som viser seg å ha på lager en uvanlig interessant familiehistorie med forgreninger til flere land i andre verdensdeler. Forfatterens jakt på sannheten om sitt opphav kan her gi leseren en spennende reise – og mange vil sitte igjen med ny innsikt etterpå. de Figueiredos familiehistorie er isolert sett så spesiell og eksotisk at svært få kan sammenligne seg direkte med den. På den andre siden vil svært mange kunne kjenne seg igjen i bokens overordnede spørsmål om familiehistoriens betydning og om grenselinjene mellom tidligere generasjoners identitet og enkeltmenneskers. Den er en trygg julegaveanbefaling til alle med interesse for slektsforskning, familierelasjoner og kulturmotsetninger i vår tids multikulturelle Norge. Jeg vil tro at den er særlig interessant for mange av de stadig flere som har minst ett foreldre med bakgrunn fra et annet land.

6. Jens Stoltenberg: Min historie (Gyldendal)

Det er ikke lett å måle politiske selvbiografier opp mot hverandre, og enda vanskeligere å måle dem opp mot andre sakprosabøker – særlig når det må skje få måneder etter lanseringen. Året før et stortingsvalgsår er det hyggelig å se hvor stor leserinteresse det er, fra politisk engasjerte mennesker i ulike partier, for en over 500 sider tykk selvbiografi av forrige statsminister. Stoltenberg var gjennom hele sin karriere som aktiv politiker en dyktig kommunikator, og ble i siste del av den en viktig fornyer av et parti med en tradisjonelt lukket partikultur. Det følger han etter sin avgang opp med en selvbiografi som på mange områder fremstår som uventet åpenhjertig, og som er den historisk mest interessante politiske selvbiografien så langt på 2010-tallet. Den er for øvrig også et oppløftende eksempel på at man kan skrive en svært leseverdig bok selv om man i oppveksten har slitt med lese- og skrivevansker. Det burde kanskje rekke til både terningkast 6 og topp fem. Men selvbiografier er ikke lette å sammenligne med annen sakprosa, og det bør tas et forbehold for hvordan bildet her vil stå seg når Thorbjørn Jagland og andre sentrale aktører har fremlagt sin versjon. Jeg nøyer meg derfor med terningkast fem og sjette plass, men anbefaler med glede boken som julegave til alle med noen interesse for norsk politikk. Eneste problem i så måte er en overhengende fare for at de alt har lest den.

5. Kaja Nordengen: Hjernen er stjernen (Kagge)

Høstens kanskje største sakprosakomet ble den fortsatt bare 29 år gamle nevrologen og småbarnsmoren Kaja Nordengen, som i over to måneder nå har ligget inne på de nasjonale bestselgerlistene med sin debutbok. Temaet er kort sagt menneskehjernen, og boken kan trygt få stemplet «uvanlig tankevekkende». Dr Nordengen kan utvilsomt alle de fremmedord og latinske betegnelser som finnes i moderne hjerneforskning, men faller aldri for fristelsen til å bruke dem i utide her. I stedet gir hun allmennleseren en lettlest og lett forståelig innføring i hvordan en menneskelig gjerne fungerer, og samtidig en innsikt i hvorfor den i praksis fungerer så ulikt fra menneske til menneske. Mange professorer fra ulike fag har mye å lære av den enkle, klare og engasjerte fremstillingsformen i denne boken – og mange allmennlesere har mye å lære av bokens innhold. Jeg har noen margkommentarer blant annet rundt bruken av generaliseringer og av IQ-tall som mål på menneskelig intelligens, men leste raskt og ble veldig imponert over helheten i denne boken. Den er herved anbefalt som julegave til alle lesere som har en hjerne – og et minimum av interesse for hvordan den fungerer.

4. Eirik Wig Sundvall: Gerhardsens valg (Gyldendal)

En ung sakprosadebutant som i all stillhet oppnådde svært gode anmeldelser i vår, var den 31-årige doktorgradsstipendiaten Eirik Wig Sundsvall fra Universitetet i Agder. Hans første bok som historiker er en gjennomarbeidet, balansert og reflektert fremstilling av Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiets vei fra Komintern-alliansen med Sovjetstaten på begynnelsen av 1920-tallet og til NATO-alliansen med USA på slutten av 1940-tallet. Unge Sundvall lever opp til gode gamle idealer i historiefaget når han møysommelig samler inn relevante opplysninger fra mange ulike kilder, setter dem sammen til et eget manus med kronologisk struktur, for så gjennom godt gjennomtenkte analyser å komme frem til troverdige konklusjoner om aktører så vel som begivenheter og prosesser. Resultatet blir en bok med stor interesse for norgeshistorien, og en av 2010-tallets mest interessante bøker om norsk arbeiderbevegelses historie. Det er å håpe at Sundvall snart er tilbake med et nytt bokprosjekt rettet mot allmennmarkedet – og at flere lesere der i mellomtiden benytter sjansen til å lese hans første bok. Den anbefales herved som julegave til alle med interesse for politisk norgeshistorie, og bør være en sikker vinner til besteforeldre med partimedlemskap.

3. Asbjørn Jaklin: Brent jord (Gyldendal)

Muligvis er det litt nordlendingen og distriktsopprøreren i meg som taler nå, men: Dette er en rystende sterk bok, som forteller en for mange ukjent historie om hvilke lidelser og påkjenninger en stor del av befolkningen her i vårt eget land opplevde i krigens siste år – da tyske okkupasjonsstyrker iverksatte den brente jords taktikk og tvangsevakuerte store deler av befolkningen i Finnmark. Det er ikke lenger siden enn at mange gamle mennesker i dag fortsatt husker det som mer eller mindre traumatiske barndomsminner – og det er fortsatt en gripende historie både om menneskelig ondskap og menneskelig godhet. Den svært historieinteresserte Nordlys-redaktøren Asbjørn Jaklin har gjort et formidabelt arbeid med å samle inn historiene om de få kjente og mange ukjente menneskene som omtales i boken, og forteller dem nå med en nøktern og troverdig fortellerstemme. Boken får store pluss i margen for å ha fått med ulike sider av tragediene knyttet til evakueringen, herunder også for eksempel bestialske utslag av dyremishandling. Ideelt sett hadde jeg ønsket å lese mer om de overlevende menneskenes vei videre etter krevende krigsopplevelser, men det er lett å forstå at både plass og personlige hensyn har satt begrensninger her. Jeg har likt svært godt flere av Jaklins tidligere bøker om Nord-Norge og 2. verdenskrig, men regner likevel denne som et klart høydepunkt i hans forfatterskap. Den er herved anbefalt til alle med et minimum av interesse for Nord-Norge, krigen og/eller moderne norsk historie.

2. Inger Merete Hobbelstad: Å leve med Shakespeare (Tiden)

Denne bokens 575 sider skjuler ti essays – samt et sjeldent ambisiøst litterært prosjekt. Målet er å demonstrere at mange hundre år gammel verdenslitteratur fortsatt kan ha stor praktisk relevans for mennesker i vår tids Norge. Den 36 år gamle kulturjournalisten, litteraturviteren og samfunnsdebattanten Inger Merete Hobbelstad er kjent som en av landets mest kunnskapsrike og engasjerte Shakespeare-entusiaster. Gjennom sine essays om ti utvalgte verker av ham forsøker hun å gi allmennleseren en innføring om det aktuelle stykket, og samtidig gi både allmennlesere og ekspertlesere en oppdatering om relevansen Shakespeares arbeid fortsatt har snart 400 år etter forfatterens død. Bruken av eksempler fra Hobbelstads eget liv synes jeg her fungerer svært godt. Enkelte av eksemplene fra nyere verdenshistorie virker litt mer anstrengte, og ekspertlesere innen historie eller litteraturvitenskap vil alltid ha noen noter i margen til en bok som trekker inn så mange forskjellige eksempler fra ulike land og tidsperioder. Slike detaljer forrykker ikke bildet av at dette er et sjeldent storslått norsk sakprosaprosjekt, som forfatteren lykkes imponerende godt med å gjennomføre. Det er å håpe at denne boken kan inspirere andre eksperter på andre historiske forfatterkanoner til å skrive lignende bøker de kommende årene. I mellomtiden anbefales unge Hobbelstads bok om gamle Shakespeare som årets sikrete vinnergave til teaterentusiaster og andre litteraturinteresserte lesere.

1. Åsne Seierstad: To søstre (Kagge)

Man kan gjerne si at det ikke burde være slik. Men slik verden nå en gang ser ut ved utgangen av 2016, blir det liksom uunngåelig å la listen med årets sakprosaanbefalinger bli toppet av denne glimrende dokumentarboken om to søstres skremmende korte vei fra skolen i Rykkinn til krigen i Syria. Den kommer med svært god timing og som et nytt høydepunkt i et stadig mer oppsiktsvekkende norsk sakprosaforfatterskap. Både sekssifret opplag i Norge og stadig større internasjonal oppmerksomhet er fullt fortjent når vi snakker om den fortsatt nesten unge forfatteren Åsne Seierstad. Hun har gjennom hele sitt forfatterskap vist en forbilledlig evne til å finne spennende innganger til noen av vår tids mest brennbare saker, ofte knyttet til ekstremisme eller kulturmotsetninger. To søstre handler om begge deler og gir dessuten et rystende innblikk i den humanitære katastrofen som borgerkrigen i Syria er blitt. Med på kjøpet får man en familiehistorie fra Norge som gir grunn til ettertanke både om makten ekstreme religiøse grupper kan få over unge mennesker her, og om hvordan vi andre forholder oss til det og dem. Først og sist står det igjen en historie om to hardt prøvde foreldres forsøk på å redde både seg selv og sine barn. Åsne Seierstads valg av kontroversielle temaer påfører henne alltid noen kildemessige utfordringer, men de etiske dilemmaene knyttet til det synes jeg at hun her har begrunnet og håndtert på en overbevisende måte. To søstre er både mer skremmende og mer spennende enn de aller fleste norske spenningsromaner fra 2010-tallet. Og den er herved avslørt som anbefaling nummer én på min sakprosaliste for 2016 – til alle med interesse for religioner, andre mennesker og samfunnet rundt oss…

Innlegget Årets konkurrentanbefalinger – Sakprosa dukket først opp på Forlagsliv.

Nå er det kun fem uker til Krimfestivalen, og svært mange av de ledende norske og svenske krimforfatterne er festival-klare for eksempel Jørn Lier Horst, Gunnar Staalesen, Unni Lindell, Stefan Ahnhem, Tove Alsterdal og Arne Dahl.

I slutten av neste uke vil hele programmet for Krimfestivalen bli offentliggjort bl.a. på festivalens nettsider. I år er det flere forfattere og arrangement enn noen gang. Totalt er det 67 forfattere og 55 arrangement. På festivalens nettsider vil du i neste uke finne hele programmet og informasjon om alle krimforfatterne. I tillegg blir det laget et eget Krimmagasin som du kan få gratis i bokhandlene eller på festivalen. Alle arrangementene på festivalen har gratis adgang.

En av verdens ledende krimfestivaler

I år arrangeres Krimfestivalen for sjette gang. Cappelen Damm og Krimklubben tok initiativet til den første festivalen i 2012 fordi vi ønsket å utforske det særegne ved norsk og nordisk krim og sette den inn i et internasjonalt perspektiv. Det viktigste var at norske krimlesere skulle få møte mange av Nordens, ja kanskje verdens, ledende krimforfattere. Det ble umiddelbart en dundrende suksess, og i 2014 trakk The Guardian fram Krimfestivalen som en av verdens beste. Det har ansporet oss til å gjøre festivalen stadig rikere og bredere.

Den norske krimeliten

Naturligvis bør en norsk krimfestival ha med eliten av de norske krimforfatterne, og det har vi i år også. Vi kan allerede nå røpe at følgende ti norske forfattere er klare: Jørn Lier Horst, Unni Lindell, Gunnar Staalesen, Anne Holt, Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Jørgen Jæger, Hanne Kristin Rohde, Torkil Damhaug og Eystein Hanssen. I neste uke blir navnene på over 30 norske krimforfattere til. En av de få som glimrer med sitt fravær er Jo Nesbø – fjorårets festivalforfatter som dessverre er i utlandet under festivalen.

Svensk invasjon

I følge nabolandet vår er svensk krim ledende i Norden. Det er et av temaene som vil bli diskutert og sikkert bestridt på Krimfestivalen. Uansett er det nærmest en invasjon av svenske krimforfattere på festivalen. Her er mange strålende navn selv om flere av dem er ganske nye for et norsk publikum. Den svenske eliten består i år av Arne Dahl, Caroline Eriksson, Sofie Sarenbrant, Anders de la Motte, Tove Alsterdal, Mons Kallentoft, Stefan Ahnhem, Jenny Rogneby, Martin Österdahl og Olseni & Hansen. Siden ikke alle disse navnene er så kjente, er det en liten oversikt med korte biografier under. Du vil finne mer stoff på festivalens nettsider etter at programmet blir offentliggjort i neste uke.

Arne Dahl er Jan Arnald (f. 1963) pseudonym når han skriver krimromaner. Arne Dahl har videreført sjangeren fra Sjöwall og Wahllöe og løftet den til nye høyder. Under eget navn har han også gitt ut en rekke bøker. Arne Dahl har fått en rekke utmerkelser og priser for sine romaner, bla det svenske krimforfatterakademiets pris i 2007 for å ha «vitalisert og utviklet krimsjangeren». Arne Dahls bøker er blitt en stor suksess i Europa, og rettighetene er solgt til 17 land. Bare i Tyskland er det solgt over en million Arne Dahl-bøker. Aktuell med Utmarker som lanseres 13. februar

Caroline Eriksson (f.1976) er sosialpsykolog og forfatter. Hun bor utenfor Stockholm med sin mann og to barn. Hun har tidligere utgitt to historiske spenningsromaner, Djävulen hjälpte mig (2013) og Inga gudar jämte mig (2014), basert på kriminalsaker fra virkeligheten.

Sofie Sarenbrant er en fremadstormende svensk krimforfatter. Bøkene hennes er oversatt til flere språk og har allerede solgt mer enn 1 millioner eksemplarer. Visning kom i pocket i Sverige i fjor, og den var Sveriges mest solgte. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn.

Anders de la Motte (f. 1971) regnes som en av Sveriges aller beste krimforfattere og bøkene hans leses og elskes av tilhengere over hele verden. Han er tidligere politi og har også jobbet som sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper. Ultimatum fikk prisen som «Årets beste svenske krim» i 2015.

Tove Alsterdal er en av Sveriges mest anerkjente krimforfattere. Hun har også skrevet dramatikk for scene, film, radio, TV og opera, og hun arbeidet i mange år som journalist. Alle hennes bøker er hyllet av kritikerne, og Ingen vei tilbake ble kåret til beste svenske krimroman i 2014. Alsterdals bøker er oversatt til 16 språk.

Mons Kallentoft (f. 1968) har med sine krimromaner om Malin Fors blitt hyllet av både lesere og kritikere, og bøkene er oversatt til nærmere 30 språk. Mons er født og oppvokst utenfor Linköping i Sverige og bor i dag på Mallorca.

Stefan Ahnhem har vært manusforfatter innen film og TV i mer enn 20 år. Han har blant annet skrevet manus til noen av Sveriges mest populære krimserier som Wallander og Irene Huss.

Jenny Rogneby ble født 1974 i Etiopia. Hun kom som adoptivbarn til Sverige i 1975. Hun har studert kriminologi, sosiologi, psykologi og rettsvitenskap. I syv år arbeidet hun som kriminaletterforsker ved Citypolisen i Stockholm, og jobbet med alt fra tyveri og ran til drap. Denne erfaringen inspirerte henne til å skrive krim og hun fikk etterhvert ideen til karakteren Leona. Leona er kjent for sin dyktighet, men er samtidig en egenrådig politietterforsker som bruker uortodokse metoder hvis det gagner hennes etterforskning.

Martin Österdahl har jobbet med tv-produksjoner i tjue år og var tidligere programdirektør i Sveriges Television. I Sverige omtales han gjerne som «den nye Guillou». Martin har jobbet og studert i Russland. I dag bor han sammen med kone og tre barn i Nacka.

Olseni & Hansen er en forfatterduo bestående av Christina Olséni og Micke Hansen. Hun driver et entreprenørfirma ved siden av forfattervirksomheten, og han er mangeårig artist, låtskriver og manusforfatter. Begge er bosatt i sommerparadiset Falsterbonäset  – som nå er blitt åsted for deres felles debutbok.

Innlegget Den norske og svenske krimeliten til Krimfestivalen dukket først opp på Forlagsliv.

Krimfestivalen arrangeres i år 9. til 11. mars. Listen over forfatterne er rekordlang med 65 krimforfattere totalt hvorav 20 utenlandske. Nesten hele den norske eliten kommer, bl.a. Jørn Lier Horst, Unni Lindell, Anne Holt, Gunnar Staalesen og Eystein Hanssen. I tillegg kommer internasjonale stjerner som Jussi Adler-Olsen, John Hart, Peter Swanson og Juan Pablo Escobar.

Krimfestivalen er på The Guardians liste over verdens beste krimfestivaler. Den arrangeres i år fra 9. til 11. mars, og dette er den sjette festivalen i rekken. Festivalens mål er å utforske det særegne ved nordisk krim, og sette den i et internasjonalt perspektiv. Du finner programmet og hele forfatterlisten på festivalens nettsider: Krimfestivalen.no.

65 forfattere på 55 programposter og festkvelder på Centralteatret

Programmet inneholder 55 ulike programposter, og de fleste foregår i Cappelen Damm-huset eller på Centralteatret. Nesten hele den norske krimforfatter-eliten kommer, bl.a. Jørn Lier Horst, Unni Lindell, Anne Holt, Gunnar Staalesen, Hans Olav Lahlum, Hanne Kristin Rohde og Eystein Hanssen. Det kommer også flere internasjonale stjerner enn tidligere, bl.a. Jussi Adler-Olsen, John Hart, Stefan Ahnhem, Yrsa Sigurdardottir, Peter Swanson og Juan Pablo Escobar.

Som tidligere år blir det forfatterintervjuer, paneldiskusjoner, krimteatersport, quiz og mye mer. Hver kveld avrundes programmene med en festkveld på Centralteatret der det både er «kryssforhør» med noen av de mest sentrale forfatterne og krimteatersport med tre av Norges dyktigste på improvisasjonsteater: Helen Vikstvedt, Jan-Paul Brekke og Kim Haugen. Gå inn på nettsiden til Krimfestivalen og sjekk programmet!

Festivalforfatteren: Jørn Lier Horst

Hvert år velger Krimfestivalen en forfatter til å være selve Festivalforfatteren. Det begynte i 2014 med Karin Fossum, i 2015 var Gunnar Staalesen Festivalforfatteren, og i fjor var det Jo Nesbø. I år har vi valgt Jørn Lier Horst. Han er uten tvil en av dagens fremste norske krimforfattere.

Med sin bakgrunn i politiet skriver Horst troverdig, sindig og skarpt samtidig som han viser en unik evne til empati og innlevelse i sine karakterer. De senere årene har han også gjort et viktig løft i forhold til barne-krimlitteraturen med serier som har solgt hundretusener.

Barnekrim

Siden Jørn Lier Horst er Festivalforfatteren og har mange unge lesere, og fordi mange har etterlyst noe for barna, har vi i år også inkludert to programposter for barn og unge. Lørdag 11. mars kl. 1100 er det et program på Centralteatret for barn fra 6 til 9 år med bl.a. Jørn Lier Horst og Bjørn Rørvik, og så er det et program for barn fra 10 til 13 år med Jørn Lier Horst, Bobby Peers og Sigbjørn Mostue kl. 1200 samme sted.

Det er gratis adgang på alle arrangementene! Meld gjerne din interesse på Facebook-siden til arrangementet og følg festivalens Facebook-side, så blir du oppdatert på hva som skjer. Det lages et stor magasin til Krimfestivalen, og det kan du få både i bokhandel, på festivalen og deler av det på nettsidene.

LES OGSÅ:
Vinterens krimtips – oversatt krim
Vinterens krimtips – norsk krim

Innlegget Krimfestivalen med rekordmange forfattere dukket først opp på Forlagsliv.